Trakassering på grunn av hvem du er: når tulling blir ulovlig

Hva loven mener med trakassering

Forbudet står i likestillings- og diskrimineringsloven § 13. Første ledd forbyr trakassering «på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd», og seksuell trakassering er forbudt i tillegg. Andre ledd definerer trakassering som handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Tre ting i definisjonen har stor praktisk betydning for den som vurderer sin egen sak. For det første kan trakassering være mer enn ord. Et blikk, en tegning, en delt video eller det å bli holdt utenfor kan være en handling eller unnlatelse. For det andre holder det med «virkning». Den som tuller, trenger ikke ha villet såre. For det tredje er det ikke et vilkår at det gjentar seg. Lovteksten sier ikke noe om hvor mange ganger det må skje.

Trakassering er ikke det samme som diskriminering i snever forstand. Diskriminering er å bli behandlet dårligere enn andre (direkte forskjellsbehandling, § 7). Trakassering handler om krenkende oppførsel, og du trenger ikke vise at noen andre ble behandlet bedre.

Hvilke forhold er vernet

Grunnlagene står i § 6 første ledd: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, eller kombinasjoner av disse. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.

Verneområdet er videre enn mange tror. Forbudet omfatter også eksisterende, antatte, tidligere og fremtidige forhold. Hvis en kollega tror at du er muslim og trakasserer deg for det, spiller det ingen rolle om du faktisk er det. Forbudet gjelder også når du rammes på grunn av tilknytning til en annen person, for eksempel når en far blir mobbet fordi barnet hans har en funksjonsnedsettelse.

Alder har en særregel. Loven gjelder ikke ved diskriminering på grunn av alder i forhold som reguleres av arbeidsmiljøloven kapittel 13 (§ 2 andre ledd). I arbeidslivet er alder altså regulert i arbeidsmiljøloven § 13-1, og andre ledd der sier at trakassering på grunn av alder regnes som diskriminering.

Hvor forbudet gjelder

Loven gjelder på alle samfunnsområder (§ 2). Det inkluderer arbeidsplassen, skolen, butikken, idrettslaget, helsetjenesten, offentlig forvaltning og boligmarkedet. Slike saker kan dukke opp overalt der folk møtes.

På arbeidsplassen gjelder reglene i tillegg i arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven § 4-3 femte ledd sier at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden. Dette dekker også trakassering som ikke knytter seg til noe av grunnlagene i § 6, og det er Arbeidstilsynet som fører tilsyn med at arbeidsmiljøloven overholdes (§ 18-1).

Forbudet gjelder også på nett. En krenkende kommentar i en gruppechat eller i en kommentartråd er en ytring i lovens forstand, hvis den har den nødvendige koblingen til et vernet forhold.

Hva ledelsen må gjøre

Trakassering er ikke bare et forhold mellom to personer. Etter § 13 sjette ledd skal arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner, innenfor sitt ansvarsområde, forebygge og søke å hindre trakassering og seksuell trakassering. Det er altså en egen plikt for dem som har makt til å gripe inn.

I arbeidslivet kommer dette sammen med arbeidsgivers aktivitetsplikt i § 26 og kravet til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i arbeidsmiljøloven § 3-1. Arbeidstakere har på sin side en plikt til å sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet får vite om trakassering eller diskriminering så snart de blir kjent med det (aml. § 2-3 andre ledd bokstav d). Plikten gjelder også dem som ser det skje, ikke bare den som rammes.

Det finnes også et forbud mot å gjengjelde. Den som har klaget, sagt at de kan komme til å klage, eller vært vitne i en klagesak, skal ikke straffes for det (§ 14). Og ingen kan instrueres til å trakassere (§ 15).

Hva skiller trakassering fra vanlig uenighet

Ikke all uvennlighet er trakassering. En sjef som kritiserer arbeidet ditt, en nabo du er uenig med eller en kollega du ikke kommer overens med, bryter ikke loven bare fordi det er ubehagelig. Det som gjør det til trakassering, er koblingen til et vernet forhold, og at oppførselen har krenkende, skremmende eller nedverdigende formål eller virkning. Hån mot en bestemt religion og oppramsing av stereotypier om din etniske gruppe faller lettere innenfor enn generell sur stemning.

Skillet er likevel ikke alltid enkelt å trekke på forhånd. Derfor er det klokt å beskrive konkret hva som skjedde, i stedet for å bruke ordet trakassering som etikett i første omgang. Beskrivelsen er det nemnda og domstolene vurderer.

Slik dokumenterer du trakasseringen

Det første er å dokumentere. Skriv ned hva som ble sagt eller gjort, når, hvor og hvem som var til stede. Ta vare på meldinger, e-poster og skjermbilder. Skriv gjerne notatet samme dag, mens du husker detaljene.

Deretter sier du fra til dem som har ansvaret. På jobb er det leder, HR eller verneombud. I en forening er det styret. På en skole er det rektor. Si fra skriftlig hvis du kan. Da kan ledelsen ikke senere hevde at den ikke visste.

Hvis det ikke hjelper, kan du klage til Diskrimineringsnemnda. Det koster ikke noe. Nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake, og saksbehandlingen er i utgangspunktet skriftlig. I saker om seksuell trakassering og der du krever oppreisning, har partene rett til muntlige forhandlinger (diskrimineringsombudsloven § 9). Nemnda kan pålegge stansing, retting og andre tiltak. Pengekrav er mer begrenset, og nemnda kan bare tilkjenne oppreisning i arbeidsforhold. Utenfor arbeidslivet går kravet om oppreisning til domstolene, og § 38 gir rett til oppreisning og erstatning ved brudd på forbudet, men ikke ved brudd på ledelsens forebyggingsplikt etter § 13 sjette ledd. Du kan lese mer om valget i artikkelen om Diskrimineringsnemnda eller domstol.

Når det også er straffbart

Noen former for trakassering er straffbare i tillegg. Straffeloven § 185 rammer hatefulle ytringer mot blant annet hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk og nedsatt funksjonsevne. I likestillings- og diskrimineringsloven § 39 står det en straffebestemmelse for grov trakassering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn som skjer i fellesskap mellom minst tre personer. Strafferammen er bot eller fengsel inntil tre år. Politiet må vurdere om sivilrettslige reaksjoner er tilstrekkelig før tiltale tas ut.

Kort oppsummert

• Trakassering på grunn av etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse eller andre vernede forhold er ulovlig når det har krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende formål eller virkning.
• Det er nok at ytringen virker slik. Det spiller ingen rolle om det var ment som tull, og lovteksten krever ikke gjentakelse.
• Forbudet gjelder på alle samfunnsområder. Alder i arbeidslivet er regulert i arbeidsmiljøloven kapittel 13.
• Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner har plikt til å forebygge og søke å hindre trakassering, og du er beskyttet mot gjengjeldelse hvis du klager.
• Dokumenter, si fra skriftlig til ledelsen, og klag til Diskrimineringsnemnda hvis det ikke hjelper.