Hvor mye oppreisning gir Diskrimineringsnemnda i arbeidssaker?

Rania ble den som alltid stod igjen på kontoret

I fire år på rad var Rania den eneste i teamet som ikke fikk bli med på de to årlige opplæringsturene til hovedkontoret, mens kolleger med kortere ansiennitet fikk dra hver eneste gang. Begrunnelsen var alltid den samme korte setningen: at det ikke var plass denne gangen.

En kollega sa til henne, i det som skulle være en trøst, at det uansett «passet dårlig med høytidene i familien hennes». Rania hadde aldri sagt at reisetidspunktet var et problem, og kommentaren fikk henne til å lure på om utelukkelsen handlet om noe helt annet enn plass.

Hun tok opp forholdet med nærmeste leder to ganger, første gang muntlig i en medarbeidersamtale etter det andre året, og andre gang skriftlig på e-post etter det tredje. Begge gangene fikk hun samme svar: at det ikke var noe personlig, og at neste års tur nok ville bli annerledes. Det ble den heller ikke.

Oppreisning diskriminering nivå: sjiktet nemnda faktisk bruker

Diskrimineringsnemnda har ingen fast tabell å slå opp i, men de fleste sakene ender innenfor et sjikt fra 20 000 til 80 000 kroner i oppreisning. Beløpet er ment å kompensere for selve krenkelsen, ikke for et konkret økonomisk tap, og fastsettes etter en samlet vurdering av saken.

I de groveste sakene, der forskjellsbehandlingen har vært særlig belastende eller gjentatt over lang tid, er det rom for å gå høyere enn dette sjiktet. Fire år med systematisk utelukkelse, slik Rania har opplevd, plasserer seg trolig i den øvre delen av det vanlige spennet, snarere enn i bunnen.

Hva som trekker beløpet opp, og hva som holder det nede

Momentene som løfter oppreisningen, er stort sett de samme uansett hvilket grunnlag saken gjelder: hvor lenge forholdet har pågått, om det er ett enkelttilfelle eller et mønster, og om arbeidsgiveren fikk beskjed og likevel lot det fortsette.

Det som holder beløpet nede, er gjerne det motsatte: et engangstilfelle, en arbeidsgiver som beklager og retter opp så snart forholdet blir kjent, eller en sak der bevisene er tynne og nemnda må legge seg nær den nedre grensen for å være på trygg grunn.

At Rania tok opp forholdet to ganger uten at noe endret seg, er nettopp det som skiller en sak som havner høyt i sjiktet fra en som havner lavt. En arbeidsgiver som får en klar advarsel og likevel lar mønsteret fortsette, stiller langt svakere enn en som aldri fikk vite om problemet før klagen kom.

Graviditet, etnisitet og andre grunnlag gir ikke ulike skalaer

Sjiktet på 20 000 til 80 000 kroner gjelder uavhengig av om saken handler om graviditet, etnisitet, kjønn eller et annet vernet forhold, loven skiller ikke mellom grunnlagene når beløpet skal fastsettes. Det som derimot varierer kraftig fra sak til sak, er om det i tillegg foreligger et dokumentert økonomisk tap.

I en tidligere sak om graviditetsdiskriminering endte totalsummen på 125 000 kroner, fordelt på 50 000 i oppreisning og 75 000 i erstatning for tapt inntekt. Det er nettopp denne erstatningsdelen, ikke selve oppreisningen, som kan gjøre at totalbeløpet i én sak blir langt høyere enn i en annen med et tilsynelatende like alvorlig forhold.

For en sak om etnisitet, som Ranias, vil totalbeløpet derfor stort sett følge det samme oppreisningssjiktet som en sak om graviditet eller kjønn, med mindre hun i tillegg kan vise til en konkret kronesum hun har tapt, for eksempel gått glipp av lønnsopprykk fordi hun ikke fikk delta på turene som ga kompetansen andre ble forfremmet på grunnlag av.

Hva Rania realistisk kan vente seg

Rania har ikke noe konkret lønnstap å vise til, siden opplæringsturene ikke i seg selv ga lønnsøkning. Det hun derimot har, er fire år med dokumenterbar forskjellsbehandling og en kommentar som peker mot bakgrunnen hennes som årsak, noe som trolig holder henne innenfor sjiktet snarere enn over det.

Hun skrev ned datoene for hver av de fire opplæringsturene, hvem som ble valgt i stedet, og ordlyden i kommentaren fra kollegaen. Klagen til nemnda koster ingenting å sende, og Rania risikerer aldri å sitte igjen med regningen for arbeidsgiverens advokat om hun ikke skulle nå fram, se bevisbyrden i diskrimineringssaker for hva som skal til for at nemnda tror på henne.

Ønsker hun i stedet, eller i tillegg, å ta opp forholdet som en del av en større sak mot arbeidsgiveren, er valget mellom nemnda og domstolen et eget spørsmål verdt å sette seg inn i, og hva saken faktisk er verdt kan gi henne et første, konkret anslag før hun bestemmer seg.

Kort oppsummert

• Oppreisning diskriminering nivå ligger normalt mellom 20 000 og 80 000 kroner, uten noe formelt tak oppover i grove saker.
• Sjiktet er det samme uansett grunnlag, men et dokumentert økonomisk tap kommer i tillegg som egen erstatning.
• Gjentakelse over tid og manglende oppfølging fra arbeidsgiver trekker beløpet opp.
• Diskrimineringsnemnda tar ikke gebyr, og du står aldri i fare for å betale arbeidsgiverens advokatutgifter.