§ 13-1. Forbud mot diskriminering på arbeidsplassen
Arbeidsgiver har ikke lov til å diskriminere deg på grunn av alder, fagforeningsmedlemskap eller politisk syn. (Andre ting som kjønn, etnisitet og legning er også strengt forbudt å diskriminere mot, men dette styres av likestillingsloven).
(1) Diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder er forbudt.
(2) Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder.
(3) Forbudet gjelder også diskriminering av arbeidstaker på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder til en person som arbeidstakeren har tilknytning til.
(4) Bestemmelsene i kapittel 13 gjelder tilsvarende for diskriminering av arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig ansatt.
Vi har et grunnleggende prinsipp i Norge om at du skal få jobb og beholde jobb basert på hva du kan, ikke hvem du er. Tidligere samlet arbeidsmiljøloven alle forbud mot diskriminering, men i dag er kjønn, legning, etnisitet og funksjonshemming flyttet ut til sin egen lov (Likestillings- og diskrimineringsloven).
Arbeidsmiljøloven § 13-1 passer derfor spesielt på tre ting i arbeidslivet: Alder, politikk og fagforening.
Aldersdiskriminering er kanskje det mest utbredte lovbruddet i Norge. Arbeidsgiver har som hovedregel ikke lov til å si "du er for gammel for dette miljøet" og droppe deg i ansettelsen. De har heller ikke lov til å gi deg dårligere lønnsøkning fordi de antar at du snart skal pensjonere deg. Samtidig er det forbudt å diskriminere unge: Du kan ikke forbigå en 22-åring som er best kvalifisert, bare med begrunnelsen "du er for ung for ledergruppa".
Fagforeningsdiskriminering skjer når sjefen bare gir lønnstillegg til de uorganiserte, for å straffe dem som er med i en fagforening. Det er strengt ulovlig.
Det fjerde leddet er kjempeviktig. Det forbyr diskriminering av deltidsansatte og midlertidig ansatte. Du har ikke lov til å betale den midlertidige vikaren dårligere timelønn enn den fast ansatte for akkurat samme jobb, med mindre du kan bevise at den faste har lengre ansiennitet eller mer ansvar.
Petter på 61 år søker jobb som markedssjef i en tech-startup. Han har 30 års relevant erfaring og kan bevise gode resultater. Under intervjuet sier den 30 år gamle sjefen: "Vi er en veldig ung og dynamisk gjeng her, vi spiller bordtennis og drikker øl på fredager, og ser etter noen som passer inn i kulturen. Vi går videre med en yngre kandidat." Dette er et skoleeksempel på brudd på § 13-1. De utelukker Petter fordi han er 61 år (alder), under påskudd av "kulturpassform". Hvis Petter klager saken inn til Diskrimineringsnemnda, risikerer bedriften å bli dømt til å betale ham erstatning, siden han var objektivt best kvalifisert.
- Skrive i stillingsannonsen: "Vi søker deg mellom 25 og 35 år". (Dette er direkte ulovlig).
- Kalle inn til krisemøte om nedbemanning og gi sparken til "alle over 62 år" for å spare de yngre. (Ulovlig aldersdiskriminering, man må bruke ansiennitet og kompetanse i stedet).
- Nekte å ansette noen fordi du så på Facebook at de deltok i en lovlig politisk demonstrasjon du var uenig i (diskriminering på grunn av politisk syn).
Dersom du føler deg diskriminert i en ansettelsesprosess, har du et mektig verktøy i § 13-3. Du har rett til å kreve at arbeidsgiver skriftlig oppgir utdanning, praksis og formelle kvalifikasjoner til den personen som fikk jobben. Hvis papirene viser at du var klart bedre kvalifisert, er det arbeidsgiver som må bevise i retten at de ikke diskriminerte deg ("snudd bevisbyrde").
Bruk Diskrimineringsnemnda. Det er et lavterskeltilbud (gratis) som håndterer klager om diskriminering, og de kan ilegge bedrifter erstatningskrav.