På denne siden
På denne siden
Bolig og leie

Søknad om reseksjonering: dokumenter kommunen vil ha

4 min lesetid|eierseksjonsloven
Kort svar

En søknad om reseksjonering må inneholde opplysninger om eiendommen, formålet med hver seksjon og sameiebrøken, og vedlegg som vedtekter, situasjonsplan og plantegninger. Har bruksenheten utendørs tilleggsdel, kreves bestilling av oppmålingsforretning. Søknaden skal ha en egenerklæring om at vilkårene for seksjonering er oppfylt. I tillegg må du kunne dokumentere samtykkene loven krever, som fra panthaver og årsmøte. Mangler noe, avviser kommunen søknaden eller setter en frist for retting.

Bygger på§ 11§ 12§ 14§ 15eierseksjonsloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hvem som søker, og hva søknaden skal inneholde

Reglene om søknaden til kommunen er de samme som ved vanlig seksjonering, for eierseksjonsloven sier at kapittel III gjelder tilsvarende ved reseksjonering (§ 20 og § 21). Kravene til innhold og vedlegg står i § 11. Hvem som søker, avhenger av saken. Deler eller slår du sammen seksjoner, er det hjemmelshaveren til seksjonen, altså eieren i grunnboken. I andre tilfeller er det styret som sender søknaden. Skal en seksjon endre formål mellom bolig og næring, er det hjemmelshaveren med årsmøtets samtykke.

Her er listen over det kommunen vil ha.

Selve søknaden skal inneholde:

  • betegnelsen på eiendommen, det vil si gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt seksjonsnummer
  • formålet med hver enkelt seksjon, altså om den er bolig eller næring
  • sameiebrøken for hver seksjon

Departementet kan fastsette at søknaden skal leveres på bestemte blanketter. Bruk derfor kommunens eget skjema hvis den har ett, og ikke send fritekst.

Vedleggene

Disse vedleggene er et minimum:

  1. Vedtekter for sameiet. Endres de, legg ved forslaget til nye.
  2. Situasjonsplan over eiendommen. Den skal vise grensene, omrisset av bebyggelsen og grensene for utendørs tilleggsdeler.
  3. Plantegninger av alle etasjer, også kjeller og loft. De skal vise grensene for bruksenhetene, forslag til seksjonsnummer og hva de enkelte rommene brukes til.
  4. Bestilling av oppmålingsforretning, hvis bruksenheten har utendørs tilleggsdel, som en terrasse eller hage.
  5. Egenerklæring om at vilkårene for seksjonering i § 7 er oppfylt.

Plantegningene er det viktigste vedlegget. Kommunen bruker dem til å lage endelige tegninger som følger vedtaket.

Egenerklæringen skal bekrefte at vilkårene i § 7 er oppfylt, så sjekk dem selv før du sender. Hver seksjon må ha enerett til en bruksenhet og en fast sameiebrøk. Hoveddelen må være en sammenhengende og klart avgrenset del av bygningen med egen inngang. Alle bruksenhetene må omfattes, og det må være avsatt parkeringsareal i tråd med byggetillatelsen. Er seksjonen en boligseksjon, må den være en lovlig etablert boenhet med kjøkken, bad og wc i hoveddelen. Arealer som andre seksjonseiere trenger tilgang til, skal være fellesareal.

Sørg for at tegningene stemmer med virkeligheten. Mål opp før du bestiller dem.

Samtykkene

Selve samtykkene er ikke oppført som vedlegg i § 11, men loven krever dem, og kommunen kan be om dokumentasjon. Hvilke du trenger, avhenger av saken:

  • Samtykke fra alle som har tinglyst pant i seksjonene saken gjelder. Be banken om en skriftlig bekreftelse.
  • Styrets samtykke, hvis en deling skaper nye fellesarealer.
  • Årsmøtets samtykke med to tredjedeler av de avgitte stemmene, ved deling som gir nye stemmer, ved endret formål mellom bolig og næring og når fellesareal gjøres om til bruksenhet. Protokollen fra årsmøtet viser vedtaket, og den skal signeres av møteleder og minst én seksjonseier (§ 53).

Vil du vite hvem som må samtykke i hvilke saker, kan du lese om reseksjonering.

Gebyr, frister og avvisning

Kommunen kan kreve et seksjoneringsgebyr som ikke kan være høyere enn kommunens nødvendige kostnader (§ 15). Gebyret må betales innen fristen kommunen setter. Betaler du ikke, avviser kommunen søknaden. I tillegg kommer gebyr for oppmålingsforretning og matrikkelbrev, og tinglysingsgebyr, som du betaler til kommunen. Blir søknaden avslått, får du tinglysingsgebyret tilbake.

Kommunen skal avvise en søknad som ikke oppfyller kravene til innhold og vedlegg (§ 12). Hvis seksjoneringen kan gjennomføres etter retting, skal kommunen sette en frist for å rette. Kan seksjoneringen gjennomføres etter retting, får du altså en frist til å komplettere.

Kommunen skal behandle søknaden og registrere seksjonene innen 12 uker (§ 14). Ved retting løper fristen fra kommunen mottar den rettede søknaden. Overskrider kommunen fristen, reduseres gebyret med 25 prosent av totalgebyret for hver påbegynte uke.

Eksempel

Camilla deler leiligheten

Camilla Haugen eier en leilighet på 96 kvadratmeter i andre etasje og vil dele den i to. Hun sender søknaden 3. mars med vedtekter, situasjonsplan og plantegninger for andre etasje.

Kommunen svarer at plantegningen for kjelleren mangler, der en av de nye enhetene skal ha bod som tilleggsdel. Kommunen gir en frist for å rette. Camilla leverer tegningen 20. mars, sammen med skriftlig samtykke fra banken og protokollen fra årsmøtet, der to tredjedeler stemte for. Fristen på 12 uker regnes nå fra 20. mars, ikke fra 3. mars.

Kommunen vedtar delingen, og vedtaket sendes til tinglysing. Først da er de to seksjonene opprettet, og det kan komme matrikkelbrev.

Kort oppsummert

  • Søknaden om reseksjonering følger samme krav som seksjonering og skal ha vedlegg, egenerklæring og eventuelt bestilling av oppmålingsforretning.
  • Plantegninger og situasjonsplan er de viktigste vedleggene, og hele bygget skal være med.
  • Samtykkene fra panthaver, styret og årsmøtet må kunne dokumenteres.
  • Kommunen avviser mangelfulle søknader, men setter ofte frist for retting.
  • Behandlingstiden er 12 uker fra kommunen har en fullstendig søknad.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak