Eierseksjonsloven

§ 15 — Hva koster det å seksjonere? (Gebyrer)

Skal du seksjonere en bolig? Her ser du hvilke regninger du kan forvente fra kommunen og Kartverket.

Kort svar

Å seksjonere koster penger. Kommunen tar betalt for den tiden de bruker på papirarbeidet, men de har ikke lov til å kreve mer enn saken faktisk koster dem ("selvkost"). I tillegg må du betale for tinglysing hos staten, og for eventuell oppmåling av utearealer.

Paragraftekst

Kommunen kan fastsette et seksjoneringsgebyr for å behandle seksjoneringssøknaden. Gebyret kan ikke være høyere enn de nødvendige kostnadene kommunen har med slike saker. Gebyret skal innbetales innen en frist som kommunen setter. I tillegg kan kommunen kreve gebyr etter reglene i matrikkellova for oppmålingsforretning og for matrikkelbrev som må utstedes etter § 18 i denne loven. Søkeren skal betale gebyr for tinglysing av seksjoneringsvedtaket i samsvar med tinglysingsloven § 12 b. Tinglysingsgebyret skal innbetales til kommunen. Blir seksjoneringssøknaden avslått, skal kommunen tilbakebetale tinglysingsgebyret.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Når du leverer inn søknaden om å seksjonere et hus, utløser du to (eller tre) ulike regninger:

1. Seksjoneringsgebyret (til kommunen): Kommunens saksbehandler må lese vedtektene dine, sjekke plantegningene og fatte et vedtak. Kommunestyret bestemmer hva dette skal koste, men de har en grense: De kan ikke tjene penger på deg (selvkostprinsippet). De kan bare ta betalt for de reelle utgiftene de har med slike saker i gjennomsnitt. Prisen varierer fra kommune til kommune, men ligger ofte et sted mellom 5 000 og 15 000 kroner. Du får en faktura med en frist. Betaler du ikke, stopper saken din (se § 12).

2. Tinglysingsgebyret (til staten): Når kommunen er ferdig og sender vedtaket videre til Kartverket for å få det skrevet inn i grunnboken (tinglysing), koster dette et fast, statlig gebyr (rundt 500 kr). For at prosessen skal gå raskt og smidig, krever kommunen ofte inn dette gebyret for Kartverket samtidig som du betaler for saksbehandlingen. Hvis kommunen gir avslag på seksjoneringen og saken aldri går til tinglysing, skal du ha dette lille gebyret tilbakebetalt.

3. Oppmålingsgebyr (hvis du trenger det): Dette gjelder kun hvis du skal ha private hageflekker eller asfaltdeler (utendørs tilleggsdeler) som krever at landmåleren fra kommunen rykker ut. Denne tjenesten koster ekstra og faktureres etter egne regler i en annen lov (matrikkelloven). Også dette kan bli noen tusenlapper. I tillegg tar kommunen betalt for å skrive ut "matrikkelbrevet" (det offisielle beviset) til slutt.

Eksempel

Eksempel · Kari og prisene i Oslo

Kari skal seksjonere en eldre villa til to boenheter i Oslo. Hun sjekker kommunens prislister (gebyrregulativ). Kommunen tar 6 000 kr for saksbehandlingen. I tillegg må hun betale 500 kr for tinglysingen. Hun ønsker også at boligene skal ha hver sin eksklusive del av gressplenen, noe som krever en oppmålingsforretning fra kommunens landmåler. Det koster 10 000 kr ekstra for oppmåling av to punkter. Karis totale kostnad for å få eiendommen juridisk delt opp blir altså 16 500 kroner.

Vanlige feil

Å ikke ta med seksjoneringsgebyret i budsjettet når du skal bygge om og selge
Å klage på at Oslo og Tromsø har ulik pris (det er lov, fordi saksbehandlerkostnadene varierer lokalt)
Å glemme å betale fakturaen fra kommunen i tide, slik at fristen på 12 uker fryses og saken din avvises

Hva bør du gjøre?

Gå inn på nettsidene til din kommune før du sender søknaden, og søk etter "gebyrregulativ plan og bygg". Der står prisene nøyaktig beskrevet.

Husk å betale regningen fra kommunen den dagen den forfaller. Som beskrevet i § 12, har kommunen rett til å avvise hele saken din hvis du ikke betaler gebyret innen fristen. Saken din går ikke videre før pengene står på kommunens konto.

Dumme spørsmål

Får jeg saksbehandlingsgebyret tilbake hvis jeg får avslag?

Nei. Kommunen tar betalt for å *behandle* søknaden din. Arbeidet de gjør med å sjekke lover, tegninger og regler tar like lang tid uansett om svaret blir ja eller nei. Får du avslag, er pengene til kommunen tapt. Men du får tilbake det statlige tinglysingsgebyret (de 500 kronene), siden det aldri ble sendt noe dit.

Hvorfor koster det mer hvis kommunen må ut i hagen?

Når man seksjonerer innvendige rom (leiligheter i en bygning), skjer saksbehandlingen kun på et skrivebord ut fra tegningene dine. Men hvis du vil at eiendomsgrensene for utearealet skal være juridisk bindende (for eksempel at en bestemt leilighet eier sør-hagen), krever loven at kommunen fysisk drar ut med GPS-utstyr for å slå ned grensebolter i jorden og føre dem inn i Norgeskartet. Dette krever en egen fagperson og mye tid.