Et vederlagskrav mellom ektefeller er et pengekrav som den ene ektefellen kan gjøre gjeldende mot den andre i forbindelse med det økonomiske oppgjøret, for å rette opp en urimelig formuesfordeling som de ordinære delingsreglene ikke fanger opp. Vederlagskravet er altså en korreksjonsmekanisme. De viktigste hjemlene er ekteskapsloven § 63 og ekteskapsloven § 73. Kravet er et rent pengekrav og gir ikke eiendomsrett til konkrete formuesgjenstander.

Vederlagskravets funksjon i systemet

Det norske formuesordningssystemet bygger på at ektefellene har hvert sitt rådighetsområde under ekteskapet, og at felleseiet som hovedregel deles likt ved oppløsning, jf. ekteskapsloven §§ 31 og 58. Dette systemet kan i enkelttilfeller gi resultater som fremstår urimelige, særlig der den ene ektefellen har forbrukt eller flyttet verdier, eller der den ene har bidratt til verdier som ikke deles. Vederlagskravet er lovgivers verktøy for å bøte på slike skjevheter uten å rokke ved selve grunnstrukturen i delingsreglene.

Det er vesentlig å forstå at et vederlagskrav ikke endrer eierforholdene. Kravet retter seg mot den andre ektefellens nettoformue eller del av boet og gjøres opp i penger. Dette skiller vederlagskravet fra spørsmålet om medeiendomsrett, der den ene faktisk blir medeier i en gjenstand.

Hovedtyper av vederlagskrav

Den første hovedtypen følger av ekteskapsloven § 63 og gjelder der en ektefelle på utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget, eller har brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som ikke skal deles. Eksempler er at den ene har spilt bort betydelige beløp, gitt bort store gaver i forkant av bruddet, eller brukt felles sparepenger til å nedbetale gjeld på et særeie.

Den andre hovedtypen følger av ekteskapsloven § 73 og gjelder ved særeie, der den ene ektefellen i vesentlig grad har medvirket til å øke den andres særeie. Her er formålet å sikre at innsats ikke går tapt bare fordi formuen er holdt utenfor deling ved ektepakt.

I tillegg finnes det vederlagslignende mekanismer ved skjevdeling. Når en ektefelle krever skjevdeling etter ekteskapsloven § 59, kan den andre kreve vederlag dersom skjevdelingsmidlene er sammenblandet med felleseiet på en måte som ellers ville gitt et urimelig resultat. Disse situasjonene må vurderes konkret.

Vilkårene nærmere

Felles for vederlagskravene er at det stilles krav til kvalifisert grunnlag. Etter § 63 må svekkelsen være «vesentlig» og handlemåten «utilbørlig». Dette er strenge vilkår. Domstolene har vært tilbakeholdne med å innfortolke vederlagsplikt for normal livsførsel, dårlige investeringsbeslutninger eller alminnelig forbruk. Det må foreligge et element av illojalitet eller misbruk.

Etter § 73 er kravet at medvirkningen til den andres særeie har vært «i vesentlig grad». Bidraget kan bestå i økonomiske tilskudd, arbeidsinnsats eller annet, og det er den samlede effekten på særeiet som er avgjørende.

Beregning og gjennomføring

Vederlagets størrelse fastsettes skjønnsmessig. Ved § 63 tar man utgangspunkt i verdien av det som er forbrukt eller tilført den andre formuesmassen, og hvor stor del av dette den kravstillende ektefellen ville hatt krav på ved ordinær deling. Ved § 73 er det merverdien som medvirkningen har skapt i særeiet, som danner utgangspunktet. Vederlaget kan ikke overstige det den andre ektefellen reelt har igjen å gjøre opp med.

Kravet gjøres gjeldende under skifteoppgjøret. I praksis fremsettes det ofte som ledd i forhandlinger mellom partenes advokater, og bringes inn for retten dersom partene ikke kommer til enighet. Bevisbyrden ligger på den som krever vederlag.

Forholdet til andre regler

Vederlagskrav må holdes adskilt fra ektefellebidrag etter skilsmisse, som behandles i artiklene 141 til 145. Vederlag er en del av selve formuesoppgjøret og knytter seg til hvordan verdiene fordeles. Ektefellebidrag er en løpende eller engangsbasert underholdsytelse som vurderes etter helt andre kriterier. De to kravene kan i prinsippet eksistere side om side. Se også artikkel 136 om de praktiske vilkårene for vederlag ved skilsmisse.

Oppsummert er et vederlagskrav et pengekrav som korrigerer urimelige utslag av delingsreglene, hjemlet i ekteskapsloven §§ 63 og 73, og det forutsetter et kvalifisert grunnlag for å føre frem.