Ekteskapsloven

§ 63 — Du kan kreve vederlag (erstatning) fra ektefellen din

Har partneren din brukt fellesskapets penger til å pusse opp særeiehuset sitt? Eller rotet bort penger på spill? Du kan kreve pengene tilbakeført i skilsmisseoppgjøret.

Kort svar

Hvis ektefellen din har brukt fellesskapets penger (deres felles lønn og oppsparte midler) for å betale ned gjelden på sin private særeiehytte, eller de har sløst bort penger rett før skilsmissen i ren ondskap, har du krav på kompensasjon (vederlag). Eksen din skylder da penger til potten som skal deles.

Paragraftekst

*[Lovteksten er her omformulert for å unngå direkte sitat etter din instruks]* Hvis en ektefelle har brukt penger fra felleseiet for å øke verdien på sitt eget særeie, eller til å skaffe seg rettigheter som holdes utenfor delingen (for eksempel personlig pensjon), har den andre ektefellen krav på økonomisk kompensasjon (vederlag). Dette gjelder i den grad pengebruken anses som urimelig stor. Du kan også kreve kompensasjon hvis ektefellen din på en urimelig og kritikkverdig måte (utilbørlig) har redusert familiens verdier betydelig. Disse kravene om kompensasjon kan bare rettes mot den delen av formuen som ektefellen ikke strengt tatt trenger for å dekke sin egen lovlige gjeld. Et slikt kompensasjonskrav som det ikke finnes penger til å betale for under selve skilsmisseoppgjøret, forsvinner. Du kan ikke forfølge dette kravet videre inn i fremtiden.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 63 handler om å rette opp urettferdige "overføringer" mellom kontoene og uetisk oppførsel rett før skilsmissen.

Vederlag for særeie: Tenk deg at mannen din eier et hus som er 100 prosent hans særeie etter en ektepakt. Men mens dere var gift, brukte han tre millioner av sin vanlige lønn (som er felleseie) for å bygge på huset, bytte tak og lage garasje. Når dere da skilles, tar han huset og verdistigningen i egen lomme. Da føler du at han har "tappet" potten som du ellers skulle hatt halvparten av. Første avsnitt avverger dette. Loven gir deg rett til et "vederlagskrav". Mannen din må spytte inn tilsvarende kompensasjon til delingspotten for å gjøre opp for at han brukte felles penger på sine egne lukkede prosjekter.

Vederlag for "utilbørlig" atferd: Det andre avsnittet handler om sløsing. Hvis kona de får vite at dere skal skilles i desember, drar til Las Vegas og brenner av to millioner fra sparekontoen deres i ren pur faenskap, har hun redusert felleseiet "utilbørlig vesentlig". Da straffer domstolen henne ved å late som om de to millionene fremdeles finnes i hennes lodd (del), slik at du får ut det du opprinnelig hadde krav på. Hennes andel minker tilsvarende. Viktig: Kjøper hun et par vanlige dyre sko og en ferietur, gjelder ikke dette. Utgiften må være et markant overtramp og av en viss størrelse for at du kan kreve vederlag.

Det strengeste med paragrafen står i de to siste leddene. Loven gir bare vederlag så langt det faktisk finnes penger hos eksen under oppgjøret (etter at han har betalt gjelden sin). Hvis eksen brukte alle felles pengene på spill og er fullstendig personlig konkurs, finnes det ingen penger til å betale kompensasjonen til deg. Da slettes kravet for godt i selve skilsmissen, du kan ikke kreve at han skal betale det ned av fremtidig lønn over de neste ti årene.

Eksempel

Eksempel · Båt og særeie

Per arvet en hytte som skjevdeles (holdes utenfor), og han har også 500 000 i felleseie-penger på en brukskonto. Tre måneder før separasjonen tar han fellespengene og totalrenoverer særeiehytta for at ekskona Kari ikke skal få halvparten (250 000 kr) av sparepengene. Kari avslører dette og fremmer et vederlagskrav etter § 63. Domstolen er enig, og krever at Per legger 500 000 kr "virtuelt" tilbake på bordet, slik at Kari får sin andel av de pengene han urimelig førte over i særeiehytta si.

Vanlige feil

Å tro at vanlig forbruk over 10 år gir deg vederlagskrav (vederlag for utilbørlig sløsing krever at man bevisst kaster bort penger ofte mot slutten av ekteskapet).

Hva bør du gjøre?

Har ekteskapet ditt store skjevdelingsmidler eller formelt særeie for den ene parten? Lag faste, separate kontoer. Puss opp særeiehytta kun med penger du selv har arv/særeie på. Bruk aldri felles lønnsmidler til å betale ned lån på en hytte du skal eie alene, for da risikerer du dype og kostbare rettssaker om vederlagskrav ved skilsmisse.

Dumme spørsmål

Kan han kreve kompensasjon hvis han hjalp meg å male min særeiehytte?

Kanskje. Hvis han jobbet som profesjonell tømrer, brukte en hel sommer på hytta di og sponset materialer, har han bidratt med fellesskapets (og hans) midler for å øke ditt særeie, og kan ha et vederlagskrav. Dette skaper endeløse tvister. Men småting, som å male noen vegger og klippe gress i påska på konas særeiehytte, regnes som vanlig "dugnad" i familien, og gir *ikke* grunnlag for å kreve penger av henne i ettertid.