Ekteskapsloven
§ 58 — Slik regner dere ut hvem som får hva (Likedeling og gjeldsfradrag)
Hovedregelen for skilsmisseoppgjør er enkel matematikk: Finn verdien av alt du eier, trekk fra all gjelden din, og del det som er igjen på midten med partneren din.
Kort svar
Når dere skilles, skal potten som kalles "felleseie" deles likt. Men før dere deler overskuddet, har hver av dere rett til å trekke fra nok penger til å betale ned all gjeld dere står ansvarlig for. Du deler altså bare nettobeløpet (overskuddet ditt) med eksen. Du deler aldri minus (gjeld).
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Paragraf 58 er kalkulatoren i familieretten. Det er dette advokater gjør når de setter opp et skifteoppgjør. Konseptet "felleseie" betyr ikke at alt skal deles på midten før gjelden er betalt.
Slik fungerer formelen: Hver ektefelle lager sitt eget, separate regnskap ("en lodd"). 1. Man legger sammen verdien av alt man står som eier av (halve huset, bilen i sitt navn, egen sparekonto). 2. Man trekker fra gjelden man står som ansvarlig for (studielån, halve huslånet, kredittkort). 3. Summen nederst på arket er nettoverdien din.
Hvis du går i pluss (har for eksempel 1 million kroner i pluss), kaster du den millionen i en felles, virtuell pott midt på bordet. Eksen gjør det samme med sitt plussbeløp. Den felles potten deles deretter nøyaktig i to, og dere får 50 % hver.
Men hva hvis en av dere er i minus? Hvis du eier verdier for 500 000, men har 800 000 i gjeld, er resultatet ditt minus 300 000. Regelen er at gjelden din er din egen (§ 40). Du kan ikke kaste minus inn i den felles potten på bordet. Potten din settes til kr 0,-. Eksen din deler sitt overskudd med deg, men du bidrar med ingenting tilbake. Du må takle din egen gjeld alene med pengene du får tildelt.
Dette gjelder for ektefeller som bare har felleseie. Har du i tillegg særeie eller arvede penger som skal skjevdeles, blir matematikken mye mer komplisert (da må studielånet trekkes fra felleseiet, mens gjelden på særeiehytta trekkes fra særeiepotten).
Eksempel
Eksempel · Skilsmissekalkulatoren
Anne og Petter skal skilles. Alt er felleseie. Anne eier verdier for 2 millioner kroner (halve boligen pluss egen sparekonto). Hun har 500 000 i studielån. Hennes nettoverdi er 1 500 000 kr. Petter eier verdier for 2 millioner kroner (halve boligen pluss egen bil). Han har 2 500 000 kroner i forbruksgjeld og billån. Hans nettoverdi er minus 500 000 kr, som rutes ned til 0 kr for delingsformål. Potten på bordet blir: Annes 1,5 mill + Petters 0 \= 1 500 000 kr. Dette deles i to. Anne har krav på verdier for 750 000 kr. Petter har krav på verdier for 750 000 kr. Siden Anne startet med å sitte på verdier for 2 millioner, og gjelden hennes er 500 000, må hun betale Petter 750 000 kroner i overskudd (kalt et "utløsningsbeløp"). Petter bruker disse pengene til å betale ned noe av sin enorme gjeld, mens Anne får beholde huset.
Vanlige feil
- Å tro at felleseie betyr at all gjeld legges i én felles pott som man deretter deler (gjelden er alltid personlig, og trekkes fra egne verdier *først*)
- Å glemme å trekke fra studielånet sitt før man regner ut hva man skal dele med eksen
Hva bør du gjøre?
For å få dette riktig, lag to kolonner på et papir. En for "Hennes verdier" og "Hennes gjeld", og en for "Hans verdier" og "Hans gjeld". Boligen og boliglånet skriver dere inn med 50 % i hver sin kolonne hvis dere eide det likt. Regn ut bunnlinjen for begge to. Da ser dere raskt om potten til deling blir riktig.
Dumme spørsmål
Får jeg mindre penger fordi hun sløste bort pengene sine på dyre lån?
Ja. Siden hun trekker fra hele sin store gjeld på sine egne verdier, blir hennes lodd null. Siden hun har null å kaste i potten, mens du kaster inn ditt overskudd på 1 million, vil din million bli delt i to. Du sitter igjen med 500 000 kr. Det at partneren setter seg i dyp gjeld under ekteskapet, påvirker ditt skilsmisseoppgjør negativt. Dette kalles gjeldsfellen i ekteskapet. Hvis sløsingen var helt ekstrem, kan du kreve vederlag etter en annen regel, men utgangspunktet er at det rammer begge.