Naboskjønn forklart: når det brukes

Hva et naboskjønn er

Et naboskjønn, som loven kaller granneskjønn, er en avgjørelse der domstolen går inn i en tvist mellom naboer om et tiltak. Naboloven § 18 sier at granneskjønn er rettslig skjønn. Det betyr at det treffes på rettslig grunnlag og ikke bare som en skjønnsmessig avveining. Skjønn som styres av tingretten, følger skjønnsprosessloven.

Skjønnet er ikke det samme som nabovarsel i en byggesak. Nabovarsel er et varsel til naboene om en søknad til kommunen. Naboskjønn er en løsning på en konkret tvist mellom to private eiendommer om hvordan et tiltak skal gjennomføres. Les om nabovarsel i spørsmålet om hva nabovarsel er og når det trengs.

Naboloven gjelder bare så langt noe annet ikke følger av avtale eller særlige rettsforhold (§ 1). Har naboene avtalt noe om hvordan arbeidet skal gjøres, går avtalen foran.

Når du kan kreve skjønn, og fristen på fire uker

Etter naboloven § 7 kan hver av naboene få avgjort på forhånd hvordan et tiltak bør settes i verk, slik at det ikke kommer i strid med loven. Tiltaket kan være graving, sprengning, bygging eller noe annet som kan gi skade eller ulempe på naboeiendommen. Den som skal gjennomføre tiltaket, skal varsle naboen i rimelig tid på forhånd (§ 6). Det varselet er startskuddet for fristen.

Vil du som nabo kreve skjønn, må kravet fremmes senest fire uker etter at du fikk varselet. Kravet kan avvises hvis det ikke har rimelig grunn. Er skjønn krevd, må tiltaket ikke settes i verk uten særskilt samtykke fra skjønnet før saken er endelig avgjort. Det er denne virkningen som gjør skjønnet til et effektivt verktøy: arbeidet står stille mens skjønnet pågår.

Tiltakshaveren kan også selv kreve skjønn for å få avklart på forhånd hvordan tiltaket skal gjøres.

Det er en viktig grense: naboskjønn kan ikke kreves når tiltaket har ekspropriasjonsrett av den typen som er nevnt i § 10 første ledd bokstav b. Det gjelder for eksempel anlegg der loven gir rett til å ta eiendom med tvang.

Hva skjønnet kan bestemme

Finner skjønnet at tiltaket vil komme i strid med naboloven, setter det forbud mot at det gjennomføres hvis det er fare for at gjennomføringen vil gi alvorlig skade på en annens eiendom. Er det klart at tiltaket strider mot loven, skal det settes forbud selv om faren ikke er så stor.

Skjønnet kan også:

• avgjøre hvilke sikringstiltak etter § 5 som trengs mot utrasing, risting og steinsprut
• avgjøre forhåndssikkerhet for erstatningsansvaret etter § 9
• avgjøre hvem som skal gjøre og betale for tilleggstiltak etter § 13, når naboens bygg tåler mindre enn vanlig

I tillegg hører flere andre avgjørelser under naboskjønn. Etter § 14 kan den som til lovlig bygging, graving eller sprenging på egen grunn må skade eller midlertidig bruke naboeiendommen, få rett til det mot vederlag, hvis det ikke virker urimelig og gevinsten for ham er vesentlig større enn skaden for naboen. Et typisk eksempel er en byggekran som skal svinge over nabotomten. Etter § 15 kan naboen få nødvendige sikringstiltak gjort på eierens kostnad hvis et byggverk eller annet er til fare for alvorlig skade. Og viser erfaring at vilkår eller pålegg i et tidligere skjønn er for strenge eller virker annerledes enn tenkt, kan et nytt skjønn fjerne eller lempe dem for fremtiden (§ 8).

Hva naboskjønn ikke er

Skjønnet er et verktøy for å avklare og regulere et tiltak. Erstatningskravet etter naboloven § 9 er noe annet. Det oppstår når det har skjedd en skade eller ulempe i strid med loven, uavhengig av om noen var uaktsom. Skjønnet kan treffe avgjørelse om forhåndssikkerhet, men et vanlig erstatningskrav etter en skade tar du fortsatt opp med den ansvarlige, i forliksrådet eller domstolen. Les mer om erstatning i spørsmålet om sprengningsskader.

Skjønn passer best der noe ennå kan påvirkes. Har skaden allerede skjedd, er det mer aktuelt å kreve retting etter § 10 og erstatning etter § 9.

Kort oppsummert

• Naboskjønn er et rettslig skjønn etter naboloven §§ 7, 14, 15 og 18 som avgjør hvordan et tiltak skal gjennomføres, ofte før arbeidet starter.
• Krever du som nabo skjønn, må det skje senest fire uker etter varselet, og tiltaket kan da ikke settes i verk uten særskilt samtykke.
• Skjønnet kan sette forbud, bestemme sikring og forhåndssikkerhet og gi en nabo rett til midlertidig bruk mot vederlag.
• Naboskjønn kan ikke kreves når tiltaket har ekspropriasjonsrett. Erstatning for en skade etter § 9 er et eget krav.