Paragraftekst

Granneskjøn er rettsleg skjøn. Endra med lov 26 jan 1973 nr. 3.
Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Denne paragrafen består av bare fem ord, men den er utrolig viktig for lommeboken din.

Mange steder i naboloven (for eksempel i § 7 om graving, eller § 14 om bruk av naboens tomt) står det at konflikter skal avgjøres med et "granneskjønn". Ordet skjønn høres kanskje ut som en gratis og hyggelig befaring der en ekspert fra kommunen kommer og gir et objektivt råd over kaffekoppen.

Paragraf 18 knuser den myten. Å kalle det et "rettslig skjønn" er lovens måte å si: Dette er domstolens bord.

Skal du kreve et granneskjønn, må du sende en formell begjæring til din lokale tingrett. Saken behandles etter skjønnsprosessloven. Tingretten oppnevner en dommer, og ofte to til fire fagfolk (som en geolog, byggmester eller takstmann) som skal fungere som meddommere. De kommer på befaring, dere må legge frem saken deres i en slags rettssal-setting, og til slutt skriver dommerne en dom som er juridisk bindende.

Er det verdt å kreve granneskjønn?

Siden det er en rettssak, er det dyrt. Den som ber om skjønnet, må betale rettsgebyr til staten. I tillegg kommer utgifter til eventuelle advokater, og noen ganger må man dekke utgiftene til fagfolkene retten henter inn.

Men fordelen er enorm hvis det står om store verdier eller sikkerhet. Er du livredd for at naboens utsprengning av tomt vil få huset ditt til å rase, er et rettslig skjønn den eneste måten du kan tvinge naboen til å bruke tryggere (og dyrere) sprengningsmetoder. Når retten har talt, må naboen lystre.

Eksempel

Eva

Eva mottar nabovarsel om at naboen skal grave et dypt basseng kloss inntil hennes hundre år gamle grunnmur. Hun blir stresset og ringer plan- og bygningsetaten i kommunen for å be om et «granneskjønn». Kommunen forklarer at de ikke kan hjelpe henne, fordi naboloven § 18 sier at skjønn er en sak for tingretten. Eva kontakter en advokat, som hjelper henne med å sende det formelle kravet til tingretten før fristen på fire uker går ut. Tingretten stanser naboens byggeprosjekt inntil dommerne har vurdert sikkerheten.

Vanlige feil

Hva bør du gjøre?

Har naboen varslet et prosjekt du mener er farlig eller ulovlig, forsøk alltid å snakke med dem først. Kan dere løse det med en avtale, sparer begge parter masse tid og penger.

Hvis naboen nekter å lytte og gravingen vil utgjøre en reell fare for eiendommen din: Kontakt en advokat umiddelbart. Advokaten vil formulere begjæringen og sende den til riktig domstol. Sjekk også innboforsikringen din — den har ofte en rettshjelpsdekning som kan dekke store deler av advokatutgiftene dine i en nabotvist.

Dumme spørsmål

Hvem må betale for skjønnet?
Hovedregelen i slike skjønnssaker er ofte at den som utfører tiltaket (utbyggeren) betaler rettens kostnader. Men du må betale din egen advokat. Hvis domstolen mener at du krevde skjønn helt uten grunn (for eksempel bare for å forsinke naboen), kan du bli dømt til å betale alle kostnadene alene.
Må jeg møte i en rettssal?
Stort sett gjennomføres befaringen ute på selve eiendommen. Dommeren og advokatene går rundt i hagen deres og ser på forholdene. Ofte tas de formelle forhandlingene (prosedyren) i et møterom etterpå, enten på et lokalt hotell, i et grendehus, eller i tinghuset.
Hva om jeg taper? Kan jeg klage?
Ja, en avgjørelse fra et granneskjønn kan ankes til lagmannsretten. Dette kalles da et «overskjønn». Men husk at overskjønn koster enda mer penger.