§ 1. Egne avtaler gjelder foran loven

Loven gir oss ferdige spilleregler for hvordan vi skal oppføre oss mot naboene våre. Disse reglene er veldig greie å ha når man begynner å krangle, eller når man lurer på hva man faktisk har krav på.

Men staten legger seg ikke opp i hva to naboer frivillig velger å bli enige om. Hvis du og naboen din setter dere ned over en kaffekopp og blir enige om at det er helt greit å bygge en utebod kliss inntil grensen, eller at dere vil ha et massivt felles frukttre som krysser eiendommene deres, så er det dette som gjelder. Avtalen deres erstatter de generelle kravene og avstandene som finnes i naboloven.

Det samme gjelder for "særlige rettsforhold". Dette betyr typisk gamle rettigheter som ligger i eiendommen. Hvis huset ditt for eksempel har en tinglyst veirett over innkjørselen til naboen fra femti år tilbake, kan ikke naboen plutselig dundre naboloven i bordet for å stoppe deg fra å kjøre der.

Har du og naboen blitt enige om noe praktisk som egentlig bryter med lovgrensene? Skriv det ned. Lag et enkelt dokument med adresse, dato, og hva avtalen gjelder, og undertegn begge to.

For at avtalen skal gjelde for fremtidige eiere som kjøper tomten til naboen, må dere fylle ut og sende inn et skjema for tinglysing til Kartverket. Først når avtalen er tinglyst, følger den huset uansett hvem som flytter inn.

Husk også at naboloven bare regulerer forholdet mellom dere to. Selv om naboen synes det er greit at du bygger en mur, må du fortsatt følge plan- og bygningsloven og eventuelt søke kommunen din.