Paragraftekst

Det økonomiske tapet nokon lid av skade eller ulempe i strid med nokor føresegn i §§ 2-5 er den ansvarlege skyldig til å bøta, anten han sjølv eller nokon han svarar for, har gjort seg skuldig i aktløyse eller ikkje. Det gjeld og skade eller ulempe av tiltak som er fremja i samsvar med avgjerder etter § 7, jf. § 8, eller av tiltak med slik oreigningsrett som nemnt i § 10 første stykket bokstav (b) eller som er lovleg etter forurensingslova av 13. mars 1981 nr. 6. Den ansvarlege sitt ansvar kan lempas etter reglane i skadeerstatningslova § 5-2. Oppstår skade eller ulempe på fast eigedom eller ting, skal det ved bruken av skadeerstatningslova § 5-2 takast omsyn til om eigedomen eller tingen tåler særleg lite. Når skadelidaren etter god granneskikk burde sagt frå tidlegare, kan skadebotkravet falla bort eller skadebota setjast ned. Denne paragrafen minkar ikkje den retten nokon har til skadebot etter dei elles gjeldande rettsreglane.
Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Dette er regningen som kommer hvis du bryter spillereglene i naboloven. Paragrafen handler om penger og økonomisk tap.

Loven opererer med det som kalles "objektivt ansvar". Det betyr at det ikke spiller noen rolle om du var uaktsom (sløv) eller om du prøvde å være forsiktig. Har du gravd slik at naboens mur raser, eller skapt urimelig støy som ødelegger bedriften deres, er det du som bestilte arbeidet som må betale. Du kan ikke nekte å betale ved å skylde på at entreprenøren din gjorde en dårlig jobb — du svarer for dem du leier inn.

Det finnes likevel unntak som kan gjøre regningen mindre:

For det første kan summen settes ned (lempes) hvis naboens hus eller ting tålte "særlig lite" — for eksempel hvis naboens gjerde allerede var helt råttent før gravemaskinen din skubbet borti det.

For det andre har naboen en plikt til å si ifra. Hvis naboen ser at din vannlekkasje oversvømmer kjelleren deres dag for dag, men velger å vente seks måneder med å si ifra, kan de miste retten til erstatning fordi de har opptrådt i strid med "god granneskikk".

Må jeg betale for naboens advokat?

Paragrafen dekker "økonomisk tap". Det betyr direkte utgifter til å reparere skaden, tapte leieinntekter hvis en leilighet blir ubeboelig, og nødvendige advokatutgifter hvis dere må krangle om beløpet. Du skal erstatte naboens tap slik at de stilles økonomisk som om skaden aldri hadde skjedd.

Eksempel

Eva

Eva leier inn et firma for å sprenge ut tomt til ny garasje. Firmaet pakker ladningen litt for hardt, og en stein flyr gjennom naboens stuevindu og knuser TV-en deres. Entreprenøren var kanskje uforsiktig, men naboen retter kravet direkte mot Eva etter § 9. Eva må betale for nytt vindu, ny TV og fjerning av glasskår med en gang. (Eva kan deretter kreve pengene tilbake fra entreprenøren sin i etterkant, men hun må gjøre opp med naboen først).

Vanlige feil

Hva bør du gjøre?

Hvis du har forårsaket skaden: Ta ansvar med en gang. Kontakt forsikringsselskapet ditt, og be naboen gjøre det samme. Jo fortere skaden begrenses, jo billigere blir det for deg. Ikke skyv naboen over på entreprenøren din.

Hvis eiendommen din har blitt skadet: Si ifra til naboen din skriftlig umiddelbart. Ta bilder av skaden i det øyeblikket den oppstår. Venter du for lenge, kan kravet ditt bli avvist etter regelen om god naboskikk.

Dumme spørsmål

Hva om naboens hus var kjempegammelt og uansett måtte fikses snart?
Da får de ikke et flunkende nytt hus på din regning. Erstatningen kan reduseres hvis eiendommen «tålte særlig lite». Du skal betale for den verdien du ødela, ikke oppgradere huset deres gratis.
Gjelder dette også for bråk og støy, eller bare fysiske skader?
Det gjelder for bråk også, men kun hvis bråket påfører naboen et økonomisk tap. Hvis naboen driver en bed and breakfast, og gjestene krever pengene tilbake fordi du snekrer midt på natten i strid med loven, kan naboen kreve dette tapet erstattet av deg.
Må vi i retten for å bruke denne paragrafen?
Nei, ofte ordner forsikringsselskapene opp seg imellom basert på loven. Blir dere ikke enige om beløpet eller hvem som har skylden, ender saken i forliksrådet eller tingretten.