Paragraftekst

Den som til lovleg bygging, vøling, graving, sprenging eller andre liknande tiltak på eigen grunn eller til tryggingsåtgjerder for sin eigedom, lyt valda skade på eller gjera seg mellombels bruk av granneeigedom, kan få rett til det mot vederlag, om det ikkje verkar urimeleg og vinninga for honom er monaleg større enn den skaden det valdar grannen. Avgjerda høyrer under granneskjønn. Føresegnene i § 16 tredje og fjerde stykket gjeld på tilsvarande måte.
Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Se for deg at du har et hus som står én meter fra tomtegrensen. Nå må veggen byttes og males (vøling/vedlikehold). Stillaset krever to meter plass. Dermed må stillaset stå én meter inn på naboens plen i en uke. Hva skjer hvis naboen nekter plent?

Paragraf 14 er en tvangsløsning for nettopp disse situasjonene. Den sier at du ikke skal være forhindret fra å vedlikeholde din egen bolig, bare fordi naboen er vrang. Du kan få en lovfestet rett til "midlertidig bruk" av nabotomten.

Men dette er ingen blankofullmakt. For at du skal få lov til å tvinge deg inn hos naboen, kreves fire ting:

  1. Tiltaket må være midlertidig og lovlig.
  2. Det må ikke virke urimelig overfor naboen (for eksempel kan du ikke sette stillaset opp foran inngangsdøren deres slik at de ikke kommer seg ut).
  3. Nytten (vinningen) for deg må være "monaleg" (betydelig) større enn skaden/ulempen naboen får. Å få reparert et råttent tak hos deg, trumfer glatt at naboen må se på et stillas i to uker.
  4. Du må betale "vederlag" (en leiesum/kompensasjon) til naboen, og erstatte eventuelle skader på gressplenen deres etterpå.

Hvis naboen sier nei, kan du ikke bare ta deg til rette. Andre ledd slår fast at saken da må opp for et granneskjønn (tingretten). Det er domstolen som vurderer vekten av nytten opp mot ulempen, og tildeler deg retten.

Eksempel

Ingrid

Ingrid må bytte dreneringen rundt grunnmuren sin. Huset står 1,5 meter fra grensen til naboen Sara. Gravemaskinen må operere fra Saras innkjørsel i fire dager for å komme til. Sara nekter. Ingrid krever granneskjønn. Retten slår fast at uten drenering vil Ingrids hus få alvorlige vannskader (stor vinning). Saras ulempe er at hun må parkere på gaten i fire dager (liten ulempe). Retten gir Ingrid lov til å bruke innkjørselen, mot at hun betaler Sara 2 000 kr i ulempeserstatning, og spyler innkjørselen ren etterpå.

Vanlige feil

Hva bør du gjøre?

Spør naboen pent i god tid. Si for eksempel: «Jeg skal male husveggen i juni, og trenger å sette stillaset en meter over grensen i to uker. Går det greit for dere? Jeg rydder opp og betaler selvfølgelig for et par sekker jord og gressfrø hvis plenen får merker.» Ni av ti ganger sier naboen ja til dette. Da har dere en avtale, og dere trenger ikke blande inn domstolen.

Får du et hardt nei, minn dem vennlig på naboloven § 14, og at du dessverre må be om et granneskjønn hvis dere ikke blir enige. Ofte er det nok til at de ombestemmer seg. Må du i retten, vær forberedt på at skjønnet koster penger og tar tid.

Dumme spørsmål

Kan jeg kreve at vi graver ned den nye fiberkabelen min over tomten deres, siden § 14 lar meg grave midlertidig?
Nei. Å grave ned en fiberkabel eller et rør hos naboen er ikke en midlertidig bruk. Røret blir liggende der for alltid. Det krever en permanent avtale eller en offentlig ekspropriasjon, ikke en tillatelse etter naboloven § 14.
Skjønnet ga meg lov til å ha stillaset der i tre uker. Hva om det blir forsinket og står der i fire?
Domstolens vedtak gjelder. Hvis retten ga deg tre uker, har du ikke rett til å bli stående i fire. Trenger du mer tid, må du bli enig med naboen om forlengelse, ellers kan de kreve stillaset fjernet den dagen dommen løper ut.
Hvor mye penger kan naboen kreve for bruken av plenen?
Loven sier «vederlag». Dette skal dekke ulempen, men det skal ikke være en gullgruve for naboen. En domstol vil typisk fastsette et beløp som tilsvarer en rimelig, symbolsk leie, kanskje noen få tusen kroner for et kortvarig tiltak.