§ 7. Granneskjønn for å avgjøre nabokonflikter på forhånd
Er du og naboen uenige om et planlagt byggeprosjekt er lovlig, kan dere kreve et «granneskjønn» (en vurdering i tingretten) for å avgjøre det før arbeidet begynner. Som nabo må du kreve dette senest fire uker etter at du fikk nabovarselet.
Spørsmål om korleis eit tiltak bør setjast i verk, så det ikkje kjem i strid med denne lova, kan kvar av grannane få avgjort føreåt med granneskjøn. Vil andre enn den som set tiltaket i verk, krevja slikt skjøn, må det gjerast seinast 4 veker etter at han fekk varsel som nemnt i § 6. Kravet om skjøn kan i alle høve avvisast når det ikkje har rimeleg grunn. Når skjøn er kravt, må tiltaket ikkje setjast i verk utan serskilt samtykke av skjønet før endeleg avgjerd ligg føre i skjønssaka.
Finn skjønet at tiltaket kjem i strid med denne lova, set det forbod mot at tiltaket vert fremja når det er fare for at iverksettinga kjem til å valda alvorleg skade på annan manns eigedom. Endå om det ikkje er slik fare, skal det setjast forbod som nemnt, dersom det er klårt at tiltaket kjem i strid med lova.
Skjønet kan taka avgjerd om førehandstrygd for ansvar etter § 9. Likeins kan det taka avgjerd om føregjerder etter § 5 og om skyldnad for partane etter § 13.
Granneskjønn kan ikkje krevjast når tiltaket har slik oreigningsrett som nemnt i § 10 første stykket bokstav (b).
Et "granneskjønn" er egentlig en rettssak for å vurdere konsekvensene av et byggeprosjekt på forhånd, slik at man slipper å krangle om skaden etter at den har skjedd. Begge parter (både den som skal bygge og naboen som blir påvirket) kan kreve dette.
Første ledd gir en tidsfrist. Hvis naboen din sender ut nabovarsel (etter § 6) om at de skal felle trær, sprenge ut tomt, eller starte støyende drift, har du 4 uker på deg til å kreve granneskjønn hvis du mener det bryter naboloven. Hvis domstolen godtar å ta saken, må naboen din stoppe opp og vente på dommen før de starter gravemaskinen.
Andre ledd sier hva domstolen (skjønnet) kan gjøre. Hvis dommerne kommer frem til at naboens planer kommer til å forårsake alvorlig skade på eiendommen din, kan de nedlegge forbud mot hele tiltaket. Da får ikke utbyggeren lov til å starte.
Tredje ledd gir retten lov til å kreve at den som bygger stiller med økonomisk sikkerhet (førehandstrygd), i tilfelle noe går galt, eller at de pålegges konkrete tekniske sikringstiltak før de får begynne å grave.
Mette planlegger å sprenge ut fjell 5 meter unna huset til Petter for å bygge et svømmebasseng. Hun sender nabovarsel. Petter har et gammelt hus på dårlig grunnmur, og er livredd for at ristingen fra sprengningen vil rasere huset. Han krever granneskjønn tre uker etter varselet. Mette kan da ikke starte sprengningen før retten har vurdert saken. Tingretten engasjerer sprengningseksperter. Konklusjonen blir at Mette får lov til å bygge svømmebassenget, men skjønnet krever at hun benytter en dyrere, skånsom sprengningsmetode, og at hun stiller 200 000 kr i sikkerhet i banken i tilfelle Petters grunnmur likevel sprekker.
- Å kreve granneskjønn på dag 30 etter at man fikk varselet. Da er fristen på 4 uker ute, og kravet blir avvist.
- Tro at granneskjønn er en gratis uformell klage (det er en rettssak som involverer dommere, gebyrer og ofte advokater).
- At den som bygger, velger å starte gravearbeidet mens man venter på at granneskjønnet skal behandles. Dette er strengt ulovlig.
Hvis du mottar et nabovarsel som innebærer stor risiko for din egen eiendom, må du først snakke med naboen. Kanskje dere kan bli enige om en tryggere fremgangsmåte?
Hvis naboen nekter å lytte og du frykter reell skade (for eksempel at grunnen din raser ut), må du sende et formelt krav om granneskjønn til tingretten før det har gått 4 uker. Fordi dette er en rettsprosess, vil det være lurt å kontakte en advokat umiddelbart for å få hjelp til å sette opp kravet riktig.