Kan meldingene på mobilen min brukes mot meg?
Ja, meldinger på mobilen din kan brukes mot deg i en straffesak. Politiet kan ta beslag i mobilen og gå gjennom innholdet, og meldinger kan også leveres av den du skrev til. Det finnes noen få unntak, for eksempel meldinger med forsvareren din. Slettede meldinger kan ofte hentes frem igjen, så du kan ikke regne med at de er borte.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik får politiet tilgang til meldingene
Den vanligste veien er at mobilen blir tatt i beslag. Ting som antas å ha betydning som bevis, kan beslaglegges inntil dommen er rettskraftig (straffeprosessloven § 203). En mobil er en slik ting, fordi den kan inneholde meldinger, bilder, posisjonsdata og samtalelister.
Sammen med beslaget kommer ofte en ransaking av datasystemet. Er noen med skjellig grunn mistenkt for en handling som kan gi frihetsstraff, kan boligen hans ransakes for å søke etter bevis (§ 192). Ved ransaking av et datasystem kan politiet pålegge enhver som har befatning med systemet, å gi nødvendige opplysninger for å få tilgang, og å åpne det med biometrisk autentisering. Nekter noen å bruke fingeravtrykk eller ansiktsgjenkjenning, kan politiet gjennomføre det med tvang, etter beslutning fra påtalemyndigheten (§ 199 a). Du kan derfor ikke regne med at en kode eller et fingeravtrykk holder politiet ute.
Politiet kan også få meldinger fra andre. Den du skrev til, kan levere skjermbilder eller la politiet ta kopi av sin egen telefon. Besitter noen meldinger som kan være bevis, og har de vitneplikt i saken, kan retten pålegge dem å utlevere dem (§ 210).
Kan meldinger brukes mot deg i retten?
Straffeprosessloven forbyr ikke bruk av meldinger som bevis. Retten kan avskjære bevis som mangler beviskraft eller ikke har betydning for dommen (§ 292). Meldinger som viser at du sendte en trussel, avtalte noe straffbart eller innrømmet noe, har tydelig betydning.
Meldingene må føres under hovedforhandlingen for å telle (§ 305). Det skjer vanligvis ved at utskrifter eller skjermbilder legges frem, og at partene får kommentere dem. Du kan bestride at meldingen er ekte eller at den er tatt ut av sammenheng. Retten må da vurdere om bevisene er pålitelige.
Sendt og mottatt er ikke det samme som lest eller forstått. En melding sier noe om hva avsenderen skrev. Den sier ikke automatisk noe om hva mottakeren faktisk mente eller gjorde. Det er også noe annet å kunne vise at noen har skrevet noe, enn å kunne bevise at det var den tiltalte som satt med telefonen.
Meldinger som ikke kan brukes
Noen meldinger er særlig beskyttet. Politiet kan ikke beslaglegge dokumenter eller annet hvis innhold et vitne kan nekte å forklare seg om, for eksempel i samtaler med forsvarer (§ 204). Retten kan heller ikke ta imot forklaring fra for eksempel forsvarere og leger om det som er betrodd dem i stillingen, uten samtykke fra den som har krav på hemmelighold (§ 119). Men beskyttelsen gjelder ikke dokumenter som inneholder betroelser mellom personer som er mistenkt for å være medskyldige.
Det betyr at meldingene dine til forsvareren ligger trygt, mens meldingene til en kompis, samboer eller kollega ikke har samme vern. Nærstående kan være fritatt for vitneplikt (§ 122), men det hindrer ikke at meldingene deres til deg brukes hvis politiet har dem.
Slettede meldinger
Å slette en melding fjerner den ikke nødvendigvis. Den kan ligge i sikkerhetskopier, hos mottakeren, i skylagring eller i selve telefonens minne. Tekniske eksperter kan ofte gjenopprette det som ser slettet ut. Å slette etter at du vet at du er mistenkt, ser dessuten dårlig ut. Det kan gi retten et inntrykk av at du har noe å skjule, og det er straffbart å bidra til at bevis ødelegges i en offentlig undersøkelse (§ 160). Den bestemmelsen gjelder ikke den som bare søker å unndra seg selv fra strafforfølgning, men hjelper du en annen med å slette, er det en annen sak. Sletting er sjelden en god idé uansett.
meldingene til naboen
Emil Johansen blir anmeldt av naboen Lena for trusler. Hun leverer politiet skjermbilder av fem meldinger fra ham, sendt over to kvelder. Emil forklarer at han bare var irritert over støy og at «du får se hvem som ler sist» var en spøk. Politiet beslaglegger mobilen hans og finner også tre meldinger til en venn der han skriver at han «kunne tenkt seg å skremme henne litt».
Alle åtte meldingene kan føres som bevis. De fem fra Lena viser hva som ble sagt til henne. De tre til vennen kan si noe om hva Emil mente. Retten må vurdere om det samlet viser at han mente å skape alvorlig frykt. Emil kan peke på at meldingene er tatt ut av sammenheng og be om at hele samtalen vises. Skriver han derimot til forsvareren sin kvelden før, er disse meldingene ikke noe politiet kan ta i beslag.
Hva du kan gjøre
Ikke slett noe, men heller ikke gi politiet mer enn du må. Du har ikke plikt til å forklare deg for politiet om hva meldingene betyr (§ 232). Ta kontakt med forsvarer før du sier noe om innholdet. Det er bedre å bruke tid på å forstå hva som er funnet, enn å forklare seg i hastverk. Meldinger som i seg selv kan være straffbare, er omtalt i Brudd på besøksforbudet – meldingene som er straffbare.
Kort oppsummert
- Meldingene på mobilen din kan brukes mot deg, og politiet kan beslaglegge mobilen og gå gjennom innholdet.
- Politiet kan pålegge deg å låse opp, også med fingeravtrykk eller ansikt, og bruke tvang for biometri.
- Meldinger fra andre kan også leveres inn som bevis.
- Meldinger med forsvarer og andre med lovbestemt taushet er beskyttet mot beslag.
- Sletting er ingen sikker løsning, og kan se dårlig ut.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.