§ 160. Bevispåvirkning og hjelp til å unndra seg strafforfølgning
- Å bidra til at bevis forsvinner eller forfalskes gir bot eller fengsel inntil to år.
- Å hjelpe noen å flykte fra strafforfølgning straffes på samme måte.
- Man straffes ikke etter første ledd for å unndra seg selv, og ikke etter andre ledd for å hjelpe sine nærmeste.
- Ulovlig kontakt med eller gjenstander til varetektsfengslede gir bot eller fengsel inntil seks måneder.
§ 160. Bevispåvirkning og unndragning fra strafforfølgning mv
Paragrafen har flere regler som verner etterforskning og straffeforfølgning. Første ledd gjelder den som hindrer en offentlig undersøkelse av et lovbrudd ved å bidra til at bevis blir borte eller endret. Eksempler er å fjerne gjenstander eller plante falske bevis, eller på annen måte utslette spor etter handlingen. Straffen er bot eller fengsel inntil to år.
Andre ledd rammer den som hjelper noen å unnslippe strafforfølgning ved flukt, for eksempel ved å skjule vedkommende eller gi ham ut for å være en annen. Straffen er den samme som i første ledd.
Tredje ledd har to unntak. Den som selv prøver å unndra seg strafforfølgning, straffes ikke etter første ledd. Den som hjelper en av sine nærmeste å unndra seg, straffes ikke etter andre ledd. Merk at hvert unntak er knyttet til ett bestemt ledd. Eksempel: A skjuler B, som er på flukt fra politiet. A rammes av andre ledd. Er B en av A sine nærmeste, rammes ikke A.
Fjerde ledd gjelder personer i varetekt (fengsling før dom). Den som ulovlig tar kontakt med en slik person, eller ulovlig skaffer vedkommende gjenstander, kan få bot eller fengsel inntil seks måneder. Det er en lavere ramme enn i første og andre ledd. Femte ledd sier at reglene i første til fjerde ledd også gjelder ved strafforfølgning i saker som hører under Den internasjonale straffedomstolen.
Paragrafen henger sammen med nabobestemmelsene. § 157, § 158 og § 159 gjelder press, trusler og andre handlinger mot aktører i rettsvesenet, ikke bevis eller flukt. § 161 tar for seg hjelp til å unndra seg en straff som allerede er idømt, mens § 160 gjelder tiden før dom. § 162 gjelder plikten til å oppgi identitet. § 200, om involvering av mindreårige i kriminalitet, viser til denne paragrafen.