Må jeg godta penger fra utbyggeren i stedet for at feilen rettes?
Du må ikke godta penger fra utbyggeren i stedet for at feilen rettes. Etter bustadoppføringslova § 32 kan du kreve at entreprenøren retter en mangel, med mindre rettingen vil koste uforholdsmessig mye i forhold til det du oppnår. Tilbyr utbyggeren penger i stedet for retting, kan du si nei. Du kan likevel velge å takke ja hvis du selv synes tilbudet er godt, men da avgjør du selv at saken er avsluttet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om retting og penger
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneLoven gir deg valget mellom flere krav ved en mangel (§ 29): holde tilbake vederlag, kreve retting, kreve prisavslag, heve eller kreve erstatning. Retting er det første kravet. Prisavslag etter § 33 kommer inn først «dersom ein mangel ikkje blir retta». Og loven sier uttrykkelig at du ikke kan kreve prisavslag hvis du avslår retting som entreprenøren har rett til å utføre.
Det betyr to ting. Entreprenøren kan ikke tvinge deg til å godta et pengeoppgjør i stedet for retting. Og du kan ikke selv hoppe rett til penger hvis entreprenøren har tilbudt å rette og kan gjøre det uten vesentlig ulempe for deg.
Når utbyggeren likevel kan slippe retting
Etter § 32 første ledd kan du kreve retting om ikke rettingen fører til kostnader eller ulemper som ikke står i rimelig forhold til det du oppnår. Er feilen liten og rettingen svært dyr, kan entreprenøren få rett i at retting ikke kan kreves. Da faller kravet ditt tilbake på prisavslag.
Det er en streng grense. At rettingen koster mye for entreprenøren, er ikke nok. Kostnaden må stå i misforhold til nytten for deg. Er det en feil som påvirker boligens tetthet, sikkerhet eller bruk, er nytten stor, og rettingen må normalt gjennomføres selv om den er dyr.
Camilla og badegulvet
Camilla Haugen har fått et nytt bad der flisene på gulvet ligger med fall bort fra sluket, så vannet blir stående ved døren. Entreprenøren erkjenner feilen, men tilbyr 25 000 kroner og ber henne ordne det selv. Han sier at å rive opp gulvet vil koste mer.
Camilla sier nei til pengene. Hun peker på at feilen gjør at badet ikke fungerer som det skal, og at retting er forholdsmessig. Entreprenøren tar badet om igjen for egen regning. Hadde han tilbudt et beløp som dekket en faglig riktig utbedring, kunne hun valgt det. Det var hennes valg.
Dette gjelder også tilbud som kommer som et «kundetiltak» eller «gesten». Utbyggeren kan ha gode grunner til å foretrekke penger, for eksempel at håndverkerne er opptatt andre steder. Det gir deg ikke noen plikt til å si ja. Be om at tilbudet kommer skriftlig, med beløp og hva det skal dekke, og ta deg tid til å vurdere det.
Før du takker ja til penger
Vil du vurdere tilbudet, sjekk først hva det koster å få feilen rettet av en annen. Få et skriftlig pristilbud fra en håndverker. Spør hvor mye av rettingen som er synlig og hva som kan komme av følgeskader.
Les alt som skal signeres. Mange tilbud kommer sammen med en erklæring om at saken er endelig oppgjort. Signerer du den, mister du normalt retten til å kreve mer senere, også hvis feilen viser seg å være større enn antatt. Loven § 3 sier at du ikke kan avtale deg til dårligere vilkår enn loven gir, men det hindrer ikke at du frivillig inngår et forlik etter at mangelen er kjent.
Pengene bør også dekke mer enn selve utbedringen. Tenk på kostnader til midlertidig bolig eller flytting av møbler, og eventuell verdiforringelse hvis feilen ikke kan rettes helt.
Takker du ja til penger, er det klokt å få med i avtalen at beløpet gjelder akkurat denne mangelen, og at andre mangler du eventuelt oppdager senere, ikke omfattes. Skriv det tydelig i bekreftelsen du sender tilbake.
Svarer du ikke på tilbudet, regnes det ikke som aksept. Sett en dato for når du vil ha svar på om han vil rette, og skriv at du ikke godtar pengeoppgjør i stedet. Da er posisjonen din klar for begge parter.
Hvis utbyggeren nekter å rette
Avslår entreprenøren å rette, eller blir det ikke gjort innen rimelig tid, kan du kreve prisavslag etter § 33. Har du ubetalt vederlag, kan du etter § 31 holde tilbake så mye som er nødvendig for å sikre kravet. Erstatning for økonomisk tap følger av § 35, og den gjelder uten at du må vise skyld hos entreprenøren, med unntak for hindringer utenfor hans kontroll.
Heving etter § 34 krever et vesentlig avtalebrudd. Det er et høyt krav, og aktuelt bare ved alvorlige mangler.
Reklamer skriftlig. Etter § 30 må du melde fra innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen, og senest fem år etter overtakelsen. Etter § 5 regnes meldingen som gitt i tide når du har sendt den på forsvarlig måte.
Se også om prisavslag selv om feilen er utbedret.
Kort oppsummert
- Du må ikke godta penger fra utbyggeren i stedet for retting. Retting er kravet loven gir først (§ 32).
- Utbyggeren kan slippe retting bare når den koster uforholdsmessig mye i forhold til det du oppnår.
- Avslår du retting som entreprenøren har rett til å utføre, mister du retten til prisavslag (§ 33).
- Les tilbudet nøye. Signerer du en sluttoppgjørserklæring, kan du miste krav du ikke kjente til.
- Hvis utbyggeren ikke retter, kan du kreve prisavslag, holde tilbake vederlag (§ 31) og kreve erstatning (§ 35).
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.