Fordeling av eiendeler i dødsboet: overtakelse, verdi og salg

Slik går fordelingen av eiendeler i et dødsbo for seg

Når et dødsbo skal deles, er det sjelden nok å regne ut hvor mye hver arving har krav på. Boet består av hus, bil, aksjer, innbo og bankkonto, og noen må få hver enkelt ting. Arveloven §§ 104 til 107 gir en rekkefølge for dette arbeidet.

Først spør dere hvem som vil overta hva. Deretter må de eiendelene som ingen overtar, selges hvis en arving krever det. Så må det som overtas, få en verdi, slik at arven kan regnes ut. Til slutt gjøres opp mellom den som tok mer enn sin del og boet.

Reglene gjelder både ved privat og offentlig skifte, men i offentlig skifte har retten eller bostyreren mer å si. Vet dere ikke hvilken skifteform som passer, kan du lese om valget mellom privat og offentlig skifte. Hele fordelingen må dessuten vike for det testamentet bestemmer.

Mange dødsbo har få store ting og mange små. Da kan det være klokt å dele opp arbeidet: bli enige om de store eiendelene først, slik som bolig og biler, og la de små tingene komme etterpå. Hver ting kan likevel følge sin egen vei gjennom reglene, slik at én eiendel kan overtas, en annen selges og en tredje verdsettes ved takst.

Når en arving kan overta en eiendel

Hovedregelen står i arveloven § 104. En arving kan overta bestemte eiendeler i boet hvis ingen av de andre arvingene motsetter seg det. Er alle enige, er saken løst, og loven stiller ingen krav til begrunnelse.

Er noen uenige, blir terskelen høyere. Arvingen kan da overta bare hvis gode grunner taler for det, og de andre ikke har noen rimelig grunn til å motsette seg. Begge vilkårene må være oppfylt. Loven lister ikke opp hva som er gode grunner, så det blir en konkret vurdering av for eksempel hvem som har brukt og tatt vare på tingen, og hvem som har et reelt behov for den. Den som overtar, må også kunne gjøre opp for seg, ettersom hun skal betale mellomlegget til boet. En arving som ikke har råd til oppgjøret, vil ha vanskeligere for å vinne frem.

Ved offentlig skifte skal retten passe på at avgjørelsen ikke går ut over en arving som er under vergemål, som er forhindret fra å ivareta egne ønsker, eller som ikke kan være til stede under skiftet.

Når eiendeler kan kreves solgt

Alt som ikke blir overtatt, kan selges. Enhver arving kan kreve det. Ved offentlig skifte kan retten bestemme salg hvis arvingene ikke blir enige om fordelingen.

Det finnes to begrensninger. Den første gjelder en arving som etter testament bare skal ha et bestemt og avgrenset gode av liten verdi. Hun kan ikke kreve at boet selges. Den andre kommer fra ekteskapsloven § 71, som arveloven viser til. Private brev og andre ting som det ville virke støtende å selge til fremmede, kan ikke selges til utenforstående. Her gjelder også ekteskapslovens regler om hvordan salget gjøres, blant annet at kursnoterte verdipapirer skal selges på den måten som er vanlig for dem. Ved offentlig skifte kan retten bestemme at salget bare skal skje blant arvingene eller noen av dem. Blir dere ikke enige om selve salgsmåten i et privat skifte, kan hver arving kreve at salget skjer gjennom namsmyndigheten, etter reglene om tvangssalg så langt de passer.

Eiendeler som en ektefelle eller en odelsberettiget har særskilt rett til å overta, går foran. Salgskravet kan først brukes på det som blir igjen.

Verdsettelse: enighet, bindende avtale og skiftetakst

Den som overtar, overtar til den verdien arvingene er enige om. Det følger av arveloven § 105. Arvingene kan avtale hvordan en eiendel skal verdsettes, og om verdsettelsen skal være veiledende eller bindende. Er den bindende, må alle holde seg til tallet. Er den veiledende, er den et utgangspunkt som dere fortsatt kan forhandle om. Testamentet kan bestemme noe annet. En meglervurdering eller en prisvurdering fra en forhandler er dermed ikke bindende i seg selv. Den blir bindende først når alle arvingene har sagt at den skal være det.

Hvilket tidspunkt som gjelder, er også regulert. Overtar en arving etter § 104, legges verdien på det tidspunktet da det ble bestemt hvem som skulle overta, til grunn, med mindre arvingene avtaler noe annet.

Blir arvingene ikke enige om verdien, kan eiendelen verdsettes ved skiftetakst etter arveloven § 106. Taksten holdes i tingretten, skal svare til omsetningsverdien (hva tingen kan selges for) og settes av skjønnsmedlemmer. Boet dekker kostnadene. Ved privat skifte må den som ber om skiftetakst, betale de antatte kostnadene på forhånd. Er du uenig i skiftetaksten, finnes overtakst, som er en ny takst med en annen dommer og flere skjønnsmedlemmer.

Når andre regler går foran

Fordelingen i §§ 104 til 107 er bare en grunnregel. Tre ting kan skyve den til side.

Den første er ektefellen. Etter arveloven §§ 113 og 114 kan en gjenlevende ektefelle overta felles bolig, innbo og løsøre til næring, så sant det ikke er åpenbart urimelig. Det samme gjelder boligen og innboet som var avdødes særeie, med mindre særlige grunner tilsier noe annet.

Den andre er odels- og åsetesrett. En arving med odelsrett eller åsetesrett kan kreve å få overta landbrukseiendommen på skiftet, etter arveloven § 108. Verdien settes da etter odelsloven, og odelsloven § 56 sier at åsetestakst skal tilsvare en rimelig overtakelsespris som ikke gjør det vanskelig å bli sittende med eiendommen. Mer om dette står i hva odelsrett er.

Den tredje er testamentet. Reglene i § 104 gjelder bare hvis ikke noe annet følger av loven eller av testamentet. Har arvelateren bestemt at en bestemt person skal ha en bestemt gjenstand, har ikke de andre noe krav på å få den solgt.

Kort oppsummert

• Fordeling av eiendeler i dødsbo skjer i rekkefølgen overtakelse, salg, verdsettelse og oppgjør.
• En arving kan overta når ingen sier nei, og ved uenighet bare med gode grunner og uten rimelig motstand.
• Enhver arving kan kreve at eiendeler som ingen overtar, selges, men private brev og støtende gjenstander kan ikke selges til fremmede.
• Verdien for den som skal overta, settes ved enighet, og uten enighet ved skiftetakst til omsetningsverdi.
• Overtar du mer enn arven din, betaler du mellomlegget, og for fast eiendom kan det gjøres opp med gjeldsbrev med pant.
• Ektefelles rett, odels- og åsetesrett og testamentet kan gå foran.