Hva du kan endre, og hvor du melder fra
Navneloven § 1 sier at alle skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn, og at du i tillegg kan ha mellomnavn. Ingen kan ta, endre eller sløyfe navn på annen måte enn etter loven. Du kan altså ikke bare begynne å bruke et nytt navn og regne med at det blir registrert. Navnet må være godtatt gjennom en melding.
Etter navneloven § 11 sender du meldingen til skattekontoret, som avgjør om den godtas. For enkelte navnesaker kan departementet bestemme at et annet forvaltningsorgan tar imot meldingen. Skjema og saksbehandling reguleres av departementet i forskrift. Vedtak om å godta eller nekte kan påklages til statsforvalteren. Hva det koster og hvor lang tid det tar, står ikke i loven, så sjekk det hos Skatteetaten før du sender inn.
Har du ikke fylt 16 år, gjelder egne regler for hvem som må melde eller samtykke. Resten av denne artikkelen handler om voksne.
Fornavn: begrensningen gjelder navn som brukes som etternavn
Fornavn er det enkleste området. Etter § 8 kan du ikke velge et navn som er registrert i Folkeregisteret som et navn som er eller har vært i bruk som etternavn eller mellomnavn. Unntaket er at navnet likevel kan tas som fornavn hvis det har opphav eller tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet, eller har tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn.
Et navn med tradisjon som fornavn går altså i regelen greit, mens et navn som først og fremst er registrert som etternavn, kan bli avvist. Om du har et særlig ønske om et fornavn, kan du lese om en tilsvarende vurdering for barn i fornavn Skatteetaten nekter.
Loven setter i tillegg en alminnelig grense i § 10, som gjelder alle navn: meldingen skal ikke godtas hvis personnavnet ellers kan bli til vesentlig ulempe for deg eller andre, eller hvis andre sterke grunner tilsier det.
Mellomnavn: det du kan ta som etternavn, kan du ta som mellomnavn
Navneloven § 9 er kort: navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn. Reglene om hvilke etternavn som er tillatt, gjelder dermed også for mellomnavn. Har du bare ett mellomnavn, kan du bytte det, og du kan også sløyfe det, for mellomnavn er ikke obligatorisk.
Et mellomnavn kan brukes til å ta vare på et gammelt etternavn når etternavnet byttes, for eksempel etter skilsmisse eller giftermål. Det forutsetter at det gamle navnet er et navn du har rett til å ta.
Etternavn: tre hovedveier og to tilleggsregler
Etternavn er den delen av loven som oftest gir avslag. Dette er grunnreglene i § 3 og § 4.
Etternavn som flere enn 200 personer her i riket har, kan alle ta uten samtykke. Det er «frie» etternavn. Etternavn som 200 eller færre har, er beskyttet og kan bare tas hvis alle som allerede har det, samtykker. Et navn som ikke er registrert i Folkeregisteret som i bruk som etternavn, kan tas som nytt etternavn. Det gjelder likevel ikke navn som er så likt et beskyttet etternavn at de lett kan blandes sammen (da kreves samtykke fra dem som har det beskyttede navnet), som er identiske eller like et alminnelig kjent foretaksnavn, varemerke eller kunstnernavn der berettigede interesser vil lide skade, eller som er registrert som et navn som er eller har vært i bruk som fornavn, med mindre det har tradisjon som etternavn.
Uavhengig av disse begrensningene kan du ta et etternavn etter § 4 hvis det er eller har vært etternavn eller mellomnavn hos en av dine tippoldeforeldre, oldeforeldre, besteforeldre eller foreldre. Du kan også ta etternavn fra ektefellen din, og fra samboer under visse vilkår. Listen omfatter videre et etternavn eller mellomnavn du har hatt tidligere (og som ikke ble ervervet ved ekteskap eller samboerskap), et gårdsnavn du eller foreldrene dine eier eller bruker over tid, steforeldres eller fosterforeldres navn med deres samtykke, og et navn du for øvrig har en særlig tilknytning til.
Til slutt har du to tekniske muligheter. Etter § 7 kan to navn som begge kan tas som etternavn, settes sammen til et dobbelt etternavn med bindestrek. Og etter § 6 regnes det ikke som å ta et annet navn når stavemåten bringes nærmere uttalen eller skriftspråket, eller gjelder bokstaver som er alminnelig kjent i utlandet. Det samme gjelder en endring av en kjønnsbestemt ending.
Slik går du frem for å bytte navn som voksen, steg for steg
- Bestem hva du vil endre: fornavn, mellomnavn, etternavn, eller flere samtidig.
- Finn ut hvilken regel navnet ditt faller inn under. Er det et fritt etternavn? Et beskyttet? Et avledet fra familie? Et helt nytt?
- Er navnet beskyttet og du ikke har et slektsgrunnlag i § 4, må du ha samtykke fra alle som har det. Samtykket legges ved meldingen.
- Sjekk at navnet ikke er for likt et beskyttet navn, et kjent foretaksnavn eller et navn som er registrert som fornavn.
- Send meldingen til skattekontoret på det skjemaet Skatteetaten oppgir.
- Vent på vedtak. Blir meldingen godtet, endres navnet i Folkeregisteret.
- Får du avslag, kan du klage til statsforvalteren.
Eksempel
Mirela vil heve et gammelt familienavn
Mirela er 34 år og heter Mirela Johansen. Mormoren hennes het Rødsmoen, et etternavn som svært få bærer i dag. Mirela vil ta navnet sitt tilbake som etternavn, og beholde Johansen som mellomnavn.
Navnet er beskyttet, så det kreves normalt samtykke fra alle som har det. Men mormoren var hennes besteforelder, og etter § 4 kan et navn som er eller har vært besteforeldrenes etternavn tas uavhengig av begrensningene i § 3. Mirela trenger altså ikke be om samtykke. Hun sender melding til skattekontoret og oppgir at grunnlaget er navnet til mormoren. Hun dokumenterer slektskapet så godt hun kan.
Johansen kan hun beholde som mellomnavn, fordi det er et navn hun kan ta som etternavn (§ 9). Dobbelt etternavn med bindestrek kunne vært et alternativ, men Mirela foretrekker Rødsmoen alene med Johansen i midten.
Avslag, klage og søksmål
Vedtaket kan påklages til statsforvalteren (§ 11). Er noens rettigheter krenket ved et vedtak som godtar en navnemelding, kan vedkommende gå til søksmål innen to år etter at vedkommende fikk eller burde skaffet seg kunnskap om vedtaket. Søksmålet må være reist innen ti år etter at vedtaket ble truffet (§ 13). Det er aktuelt for dem som har et beskyttet navn og mener et vedtak har brutt retten deres.
Er navnet avvist på grunn av likhet med et beskyttet navn, kan du forsøke å få samtykke fra dem som har det beskyttede navnet, og melde på nytt. Dette er forklart nærmere i en artikkel om beskyttede etternavn.
Kort oppsummert
- Du melder navneendring til skattekontoret (Skatteetaten), og vedtaket kan påklages til statsforvalteren.
- Fornavn kan ikke være et navn som er registrert som etternavn eller mellomnavn, med unntak for navn med fornavnstradisjon.
- Navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn.
- Etternavn med flere enn 200 bærere er frie, beskyttede etternavn krever samtykke, og slektsnavn kan tas uavhengig av dette etter § 4.
- Uansett navnetype kan meldingen avslås hvis navnet kan bli til vesentlig ulempe for deg eller andre (§ 10).