Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
§ 4 er «unntakslisten» — navn du kan ta uten å gå via 200-regelen i § 3.
Slektsnavn langt bakover. Hadde tippoldemoren din etternavnet «Birkeland», kan du ta det — selv om det er sjeldent og «beskyttet».
Ektefellens navn. Gifter du deg, kan du ta ektefellens etternavn.
Samboerens navn. Samboere som har bodd sammen i minst 2 år, eller som har felles barn, har samme rett som ektefeller — forutsatt at samboeren samtykker.
Navn du har hatt tidligere. Har du hatt et annet etternavn og vil tilbake til det, kan du det.
Gårdsbruksnavn. Driver du eller foreldrene dine en gård med et bestemt navn i minst 10 år, kan du ta gårdsnavnet som etternavn.
Eksempeler
Eva giftet seg for 15 år siden og tok mannens etternavn. De skilles. Hun vil tilbake til det opprinnelige etternavnet sitt — Haugen. Det kan hun gjøre under § 4 nr. 7 uten å gå via samtykke-reglene.
Marius har funnet ut at tippoldemoren hans het «Fjelstad» — et sjeldent navn med bare 40 bærere. Han har ikke krav på samtykke fra dem — slektsregelen i § 4 nr. 1 gir ham rett til å ta det.
Vanlige feil
- Tro at man trenger samtykke fra alle nåværende bærere selv når man har slektstilknytning
- Glemme at navn ervervet ved ekteskap ikke kan brukes videre i neste ekteskap
- Ikke vite at samboere har samme rettigheter som ektefeller etter 2 år
Hva bør du gjøre?
Dokumenter slektstilknytningen din — utskrift fra Folkeregisteret eller slektsgransking. Ta med dette til skattekontoret når du melder navnebytte.