Navneendring etter bryllup skjer ved å sende navnemelding til Skatteetaten (skattekontoret), som registrerer det nye navnet i Folkeregisteret. Meldingen kan inngis elektronisk, og dersom den knyttes til ekteskapsinngåelsen, kan navnet føres på vigselsattesten med virkning fra vigselsdagen. Navneendring i forbindelse med ekteskap er gebyrfri og unntatt fra tiårsbegrensningen.

Saksbehandlingsorgan og hjemmel

Navneloven (lov 7. juni 2002 nr. 19) §§ 11 og 12 fastsetter at den som vil ta, endre eller sløyfe navn, må gi melding til skattekontoret, som avgjør om meldingen skal godtas. Skatteetaten er altså rette myndighet – ikke vigsler, ikke kommunen og ikke noe annet organ. Avgjørelsen er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, slik at avslag kan påklages, og klagen behandles etter forvaltningslovens alminnelige regler.

For navneendring i forbindelse med ekteskap er det praktiske utgangspunktet at retten til navnet allerede følger av navneloven § 4 (typisk § 4 første ledd nr. 4 om ektefellens navn). Meldingen blir da i realiteten en registrering av et navn man har rett til, og godkjenningen er kurant. Det er først der det ønskede navnet ikke følger av en lovfestet rett at det kan oppstå behov for en nærmere vurdering, for eksempel ved samtykke fra navnebærerne etter § 4 første ledd nr. 5.

Fremgangsmåten steg for steg

1. Avklar hvilket navn du har rett til. Sjekk at det ønskede navnet faller innenfor navneloven § 4 (ektefellens nåværende eller tidligere etternavn), § 9 (mellomnavn) eller § 12 (dobbelt etternavn). For navn man ikke har en lovfestet rett til, kreves særskilt grunnlag, typisk samtykke fra dem som bærer navnet etter § 4 første ledd nr. 5.

2. Velg tidspunkt. Navnemeldingen kan inngis samtidig med søknad om prøvingsattest før vigsel, eller når som helst senere. Knyttes meldingen til vigselen, registreres navnet med virkning fra vigselsdagen og føres på vigselsattesten, jf. sammenhengen med ekteskapsloven § 11.

3. Send meldingen. Den enkleste veien er Skatteetatens elektroniske løsning, der man logger inn med elektronisk ID. Søker man elektronisk samtidig med prøving av ekteskapsvilkår, kan navneendringen inngå i samme søknadsprosess. Det finnes også papirskjema (melding om endring av navn) for dem som ikke kan bruke den digitale løsningen.

4. Vent på registrering. Det nye navnet er rettslig gjeldende først når det er registrert i Folkeregisteret. Tidspunktet for registrering er avgjørende, blant annet for samsvar med pass og andre dokumenter.

Tidsmessige hensyn rundt bryllupsreisen

Et tilbakevendende praktisk problem er at navnet på flybilletter og pass må stemme overens. Skatteetaten anbefaler at man enten fullfører navneendringen i god tid før en utenlandsreise – slik at nytt pass kan bestilles – eller utsetter både navneendring og passbytte til etter hjemkomst. En navneendring som registreres rett før avreise, kan ellers skape problemer ved innsjekking og grensekontroll, fordi billetten er kjøpt på det gamle navnet mens passet kanskje viser det nye, eller omvendt. Dette er nyttig praktisk informasjon å gi klienter.

Gebyr og tiårsregelen

Navneendring i forbindelse med inngåelse av ekteskap er gebyrfri. Like viktig er at slik endring er unntatt fra tiårsbegrensningen i navneloven § 10, som ellers hindrer personer over 16 år i å endre etternavn oftere enn hvert tiende år. Dette betyr at man både kan ta partnerens navn ved giftermål og senere endre tilbake ved en eventuell skilsmisse uten å støte mot tiårsregelen. For klienter som har endret navn flere ganger tidligere, er dette en viktig avklaring.

Hva med dokumenter, ID og avtaler?

Etter at navnet er registrert i Folkeregisteret, oppdateres opplysningene automatisk mot en rekke offentlige registre og mange private aktører som henter folkeregisteropplysninger. Pass, førerkort og bankkort må likevel byttes manuelt. Det er fornuftig å minne klienten om å oppdatere navnet hos arbeidsgiver, bank, forsikringsselskap, pensjonsleverandør og i offentlige tjenester der navnet ikke synkroniseres automatisk.

Navneendringen har ingen virkning på inngåtte avtaler – forpliktelser og rettigheter består uavhengig av hvilket navn parten bærer. Et lån, en festekontrakt eller en eierandel i fast eiendom påvirkes ikke av at debitor eller eier skifter navn; det er personen, ikke navnet, som er rettssubjekt. Ved tinglyste rettigheter kan det likevel være praktisk å oppdatere navnet i grunnboken for å unngå uklarheter ved senere disposisjoner.

Når navnemeldingen avslås

Avslag er sjelden ved navnebytte i forbindelse med ekteskap, fordi retten normalt følger av § 4. Skulle Skatteetaten avslå – for eksempel fordi det ønskede navnet ikke faller innenfor en lovfestet rett og samtykke mangler – kan vedtaket påklages. Klagen sendes til Skatteetaten, som enten omgjør vedtaket eller sender saken videre til klageinstansen. For praktikeren er det nyttig å kjenne klageadgangen, men i de aller fleste ekteskapsrelaterte sakene er den ikke aktuell.

Mellomnavn som praktisk mellomløsning

Mange klienter vil verken gi helt slipp på eget navn eller la være å markere tilknytning til partneren. Navneloven § 9 åpner for at partnerens etternavn kan tas som mellomnavn. Mellomnavnet føres mellom fornavnet og etternavnet, uten bindestrek, og er ikke en del av etternavnet. Fremgangsmåten er den samme som ved annet navnebytte: melding til Skatteetaten etter §§ 11 og 12. Et praktisk fortrinn er at man da beholder sitt opprinnelige etternavn fullt ut, samtidig som det nye navnet synliggjør familietilhørigheten. Også her gjelder unntaket fra tiårsregelen ved ekteskap. For en klient som er i tvil, er mellomnavn ofte den minst inngripende endringen, fordi etternavnet – som styrer mye av den praktiske identiteten – forblir uendret.

Hva med felles barns navn ved senere endring

Dersom ektefellene endrer navn etter at de har fått barn, påvirker ikke foreldrenes navnebytte automatisk barnets navn. Barnets navn endres bare ved egen melding for barnet, og krever samtykke etter navnelovens regler om barns navn, herunder samtykke fra den andre forelderen med foreldreansvar og fra barnet selv når det har fylt tolv år. Rådgiveren bør gjøre klienter oppmerksomme på at en samordning av hele familiens navn kan kreve flere separate meldinger.

Oppsummering for praktikeren

Navneendring etter bryllup er en enkel forvaltningssak: melding til Skatteetaten etter navneloven §§ 11 og 12, registrering i Folkeregisteret, gebyrfritt og uten å forbruke tiårskvoten etter § 10. Rådgi klienten om tidspunktvalget, særlig av hensyn til pass og reise, presiser at retten til selve navnet normalt følger av § 4, og minn om at navneendringen ikke berører inngåtte avtaler eller formuesforhold.