Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Loven deler etternavn i tre grupper:
Frie navn — mer enn 200 bærere i Norge. Du tar det bare. «Hansen», «Olsen», «Larsen» er eksempler. Ingen trenger å spørres.
Beskyttede navn — 200 bærere eller færre. Du må ha skriftlig samtykke fra alle som har navnet. Det kan være én person eller hundre. Alle må si ja.
Nye navn — navn som ikke finnes i Folkeregisteret som etternavn. Du kan i prinsippet lage noe helt nytt, men det er grenser: Navnet kan ikke forveksles med et beskyttet etternavn, et kjent varemerke eller firmanavn, og det kan ikke være et fornavn.
Eksempeler
Ingrid vil ta etternavnet «Falkenhaug» som hun fant i slektshistorien sin. Hun sjekker og finner at bare 3 familier i Norge har det. Hun trenger samtykke fra alle. Det tar tid, men er mulig.
Tom vil hete «Nike» til etternavn for å skille seg ut. Det godtas ikke — Nike er et kjent varemerke, og berettigede interesser vil lide skade.
Vanlige feil
- Tro at du fritt kan ta et sjeldent navn uten å spørre noen
- Ikke sjekke om et «nytt» navn likner på et beskyttet navn
- Tro at du kan ta et vanlig fornavn (som «Marte») som etternavn uten videre
Hva bør du gjøre?
Sjekk Folkeregisteret eller kontakt skattekontoret for å finne ut hvor mange som har det aktuelle etternavnet. Trenger du samtykke, må det innhentes skriftlig fra alle.