Navneloven
§ 1 — Navneplikt — må jeg ha fornavn og etternavn?
Alle i Norge må ha fornavn og etternavn. Du kan ikke selv velge å droppe etternavnet eller bytte navn utenfor loven.
Kort svar
Alle i Norge må ha et fornavn og ett etternavn — enkelt eller dobbelt. Du kan i tillegg ha et mellomnavn. Du kan ikke bare slutte å bruke etternavnet ditt, og du kan ikke bytte navn på egenhånd.
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Loven slår fast tre ting: Du må ha fornavn. Du må ha etternavn — enten ett navn eller to navn med bindestrek. Du kan ha mellomnavn, men det er valgfritt.
Du plikter å bruke begge deler. Det betyr at du ikke kan si «jeg heter bare Kari» i offisielle sammenhenger — etternavnet følger med.
Og du kan ikke bare finne på et nytt navn. Alt må gå gjennom navneloven — via skattekontoret.
Eksempel
Eksempel · Petter
Petter synes etternavnet Johansen er kjedelig og vil bare hete Petter. Det går ikke. Han kan søke om å bytte etternavn til noe annet, men han må alltid ha et etternavn registrert i Folkeregisteret.
Vanlige feil
- Tro at du kan «droppe» etternavnet i det daglige — i offisielle sammenhenger er det påkrevd
- Tro at du kan bestemme navnebytte selv uten å melde det inn
- Glemme at mellomnavn er valgfritt, ikke påkrevd
Hva bør du gjøre?
Vil du endre navn? Bruk Skatteetatens skjema på skatteetaten.no. Se § 11 for mer om fremgangsmåten.
Dumme spørsmål
Kan jeg ha bare ett navn, som noen kjendiser?
Ikke i Norge som personnavn. Du må ha fornavn og etternavn. Artistnavn er noe annet — det er ikke et personnavn i lovens forstand.
Hva er forskjellen på mellomnavn og dobbelt etternavn?
Mellomnavn brukes mellom fornavn og etternavn, og er valgfritt. Dobbelt etternavn er to etternavn satt sammen med bindestrek. Bare etternavnet er obligatorisk.
Kan jeg ha to fornavn?
Ja. Loven forbyr ikke det. Det er vanlig i Norge — for eksempel «Anne Marie».