Beskyttede etternavn: kan jeg ta et etternavn færre enn 200 har?

Åsmund ville hete det samme som farmoren sin

Farmoren til Åsmund het Fjelldal til pikenavn, et navn han aldri hadde delt med noen andre i familien, men som han hadde et sterkt forhold til etter å ha vokst opp tett på henne. Han antok at søknaden ville gå greit gjennom siden navnet virket uvanlig nok for ham selv, helt til Skatteetaten opplyste at navnet fortsatt regnes som beskyttet fordi det bæres av et lite antall personer utenfor hans egen slekt. Han hadde aldri møtt noen av de andre navnebærerne, og ble litt overrasket over at deres rettigheter i praksis veide tyngre enn hans egen tilknytning gjennom farmoren, i alle fall inntil slektskapet var formelt dokumentert.

Hvorfor loven beskytter sjeldne navn i utgangspunktet

Tanken bak navneloven § 10 er at et sjeldent etternavn ofte er tett knyttet til én bestemt slekt, og at de som allerede bærer navnet skal ha en viss kontroll over hvem andre som kan ta det i bruk. Uten en slik regel ville hvem som helst kunne ta et uvanlig, kjennetegnende slektsnavn, selv uten noen tilknytning til familien det opprinnelig hørte til. Loven skiller derfor mellom vanlige etternavn, som alle kan ta fritt, og de sjeldnere navnene, der du normalt må ha enten slektskap, ekteskap eller uttrykkelig samtykke fra de som allerede bærer navnet. Et vanlig etternavn som Hansen eller Olsen møter ingen slike begrensninger, uansett hvor mange som allerede bruker det.

Unntak for slekt og ektefelle

Åsmund hadde et unntak i sin favør, fordi han faktisk var i slekt med kvinnene som fortsatt bar navnet Fjelldal. Er du gift med noen som har et beskyttet navn, eller er du selv i rett nedstigende linje fra noen som bærer det, stiller navneloven som regel mildere krav enn om du er en fullstendig utenforstående som bare synes navnet klinger fint. Det samme gjelder normalt dersom du er stebarn av en som bærer navnet, selv om reglene her kan være noe strengere enn ved direkte blodslektskap. Skatteetaten ba likevel Åsmund dokumentere slektskapet med kirkebøker og en enkel slektstavle før søknaden kunne behandles videre. Det holdt ikke at Åsmund selv var trygg på slektsforholdet muntlig, saksbehandleren ville ha det svart på hvitt.

Hva om ingen i familien vil samtykke

Er du derimot ikke i nær slekt med noen som bærer navnet, og de som bærer det heller ikke ønsker å dele det med en fremmed, blir søknaden vanskeligere. Skatteetaten kan i så fall be om samtykke fra samtlige eller de fleste av navnebærerne, avhengig av hvor mange de faktisk er, og det er ikke gitt at alle svarer eller sier ja bare fordi noen spør høflig. Åsmund slapp denne delen av prosessen fordi slektskapet i seg selv var nok til å bygge søknaden på, men han fortalte at en kollega i samme situasjon, uten slektskap, ga opp etter å ha fått nei fra to av tre familier som delte det ønskede navnet, tross høflige henvendelser fra kollegaens side. Kollegaen valgte i stedet et mellomnavn med samme klang, siden det ikke krevde samtykke på samme måte som selve etternavnet.

Slik søker du, og hva som skjer ved avslag

Søknaden om å ta et beskyttet etternavn sendes til Skatteetaten sammen med dokumentasjon på slektskap, eller samtykkeerklæringer fra et tilstrekkelig antall av de som allerede bærer navnet. Får du avslag, kan du klage, og klagen behandles av Skatteetaten på nytt før den eventuelt går videre i klagesystemet. Legg ved så mye dokumentasjon som mulig allerede i første søknad, siden hver runde med tilleggsspørsmål fra saksbehandleren lett legger flere uker til den samlede behandlingstiden. Har du i stedet spørsmål om å endre navnet ditt tilbake til det du hadde tidligere, gjelder helt andre og enklere regler enn de som gjelder beskyttede navn. Åsmund fikk til slutt ja, men søknaden tok noen måneder lengre enn han hadde regnet med, nettopp fordi dokumentasjonen måtte suppleres to ganger. I ettertid syntes han ventetiden var verdt det, siden navnet Fjelldal for ham var mer enn bare bokstaver på et dokument.

Kort oppsummert

• Et beskyttet etternavn er et sjeldent navn du som hovedregel ikke kan ta uten slektskap, ekteskap eller samtykke fra dem som bærer det.
• Det konkrete bæretallet for når et navn regnes som beskyttet, bør du sjekke direkte hos Skatteetaten fremfor å stole på tall du har hørt et sted.
• Slektskap eller ekteskap med noen som allerede bærer navnet gjør som regel søknaden enklere.
• Søknaden krever dokumentasjon, som kirkebøker, slektstavler eller skriftlige samtykker fra navnebærere.
• Et avslag kan påklages, og klagen behandles på nytt av Skatteetaten før saken eventuelt går videre.