Arbeidsplikt og fravær: når du kan være borte uten å bryte avtalen
Du kan være borte fra jobben uten å bryte arbeidsavtalen når du er syk, når du har rett til permisjon etter loven, eller når arbeidsgiveren har sagt ja til at du tar fri. Alt annet fravær er i utgangspunktet ugyldig, og kan være brudd på arbeidsplikten. Om fraværet er lovlig, avhenger også av at du gir beskjed og dokumenterer det på riktig måte. Mye ulovlig fravær kan gi advarsel, oppsigelse og i grove tilfeller avskjed.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Arbeidsplikten er utgangspunktet
Arbeidsavtalen forplikter deg til å møte på jobb i den arbeidstiden som er avtalt. Det er selve kjernen i avtalen: du arbeider, og arbeidsgiver betaler lønn. Fravær er derfor bare lovlig når det finnes en grunn som enten loven eller arbeidsgiveren godtar.
I praksis kan grunnene deles i tre: egen sykdom, permisjon som loven gir deg rett til, og fri som er avtalt med arbeidsgiver. Den viktigste regelen i alle tre gruppene er den samme. Du må gi beskjed så snart du kan.
Lovlig fravær ved egen sykdom
Er du syk, har du ikke plikt til å jobbe. Men du må melde fra, og du må kunne dokumentere sykdommen når loven krever det.
Etter folketrygdloven § 8-24 kan du bruke egenmelding (melde deg syk uten legeerklæring) i opptil tre kalenderdager om gangen, når du har jobbet hos arbeidsgiveren i minst to måneder. Arbeidsgiver kan gi rett til lengre egenmelding innenfor arbeidsgiverperioden. Varer sykdommen lenger enn du kan bruke egenmelding, kan arbeidsgiver kreve legeerklæring.
Et vanlig problem er at noen er syke, men glemmer å si fra. Sykdommen gjør fraværet lovlig, men det at du ikke ga beskjed, kan i seg selv være et pliktbrudd. Arbeidsgiveren må vite at du ikke kommer, slik at vakter kan dekkes.
Permisjoner loven gir deg rett til
Arbeidsmiljøloven kapittel 12 gir rett til fri i en rekke situasjoner. Når vilkårene er oppfylt, trenger du ikke arbeidsgiverens samtykke, men du må varsle. Noen eksempler:
- Fri med lønn til svangerskapskontroll, når kontrollen ikke med rimelighet kan legges utenfor arbeidstiden (§ 12-1).
- Foreldrepermisjon ved fødsel og adopsjon (§§ 12-2 til 12-5).
- Fri når barnet ditt er sykt, til og med det året barnet fyller 12 år. Etter § 12-9 gjelder det inntil 10 dager i året, eller 15 dager hvis du har omsorg for mer enn to barn. Det gjelder flere dager når barnet har kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne.
- Inntil 60 dager for å pleie en nærstående i hjemmet i livets sluttfase (§ 12-10).
- Utdanningspermisjon når du har vært i arbeidslivet i minst tre år og hos arbeidsgiveren de siste to årene (§ 12-11).
- Permisjon ved militærtjeneste og lovbestemt møteplikt i offentlige organer (§§ 12-12 og 12-13).
I tillegg har du etter trossamfunnsloven § 18 rett til fri i opptil to selvvalgte dager i året ved religiøse høytider som ikke er offentlige helligdager. Da må du varsle senest 14 dager før, og arbeidsgiveren kan kreve at du tar igjen tiden senere.
Mange av permisjonene er uten lønn fra arbeidsgiveren. Retten til fri og retten til penger er to forskjellige spørsmål. Lønn eller stønad følger av tariffavtale, arbeidsavtale eller folketrygden.
Fri som du avtaler med arbeidsgiver
Velferdspermisjon, for eksempel til begravelse, flytting eller en viktig legetime, står ikke i arbeidsmiljøloven. Den kan følge av tariffavtale, personalhåndbok eller arbeidsavtale. Står det ingenting, må du be om fri. Arbeidsgiveren kan si nei.
Det samme gjelder ulønnet permisjon for å reise, prøve en annen jobb eller ta et lengre avbrekk. Sier arbeidsgiveren ja, er fraværet lovlig. Sier hun nei, og du reiser likevel, er det ulovlig fravær.
Ferie er også avtalt fravær. Det er arbeidsgiveren som fastsetter ferien etter drøfting med deg. Tar du ferie på egen hånd uten at den er avklart, har du ikke lovlig fravær.
Andrea og den lange helgen
Andrea (27) jobber i en butikk. Hun ber om fri fredag og mandag for å reise til et bryllup i Polen. Butikksjefen sier nei, fordi to andre allerede har ferie. Andrea reiser likevel og sender en melding fredag morgen om at hun er syk.
På mandag legger venninnen ut bilder fra bryllupet. Sjefen ser dem. Andrea var ikke syk, og hun hadde ikke fått fri. Begge dagene er ulovlig fravær, og meldingen om sykdom var uriktig.
Her har arbeidsgiveren grunnlag for en reaksjon. En skriftlig advarsel er det mest naturlige for et første tilfelle. At hun ga uriktige opplysninger om sykdom, gjør saken mer alvorlig enn om hun bare hadde uteblitt. Hadde Andrea i stedet vært syk med feber, kunne hun brukt egenmelding uten å bryte noe, selv om hun tidligere hadde fått nei til fri de samme dagene.
Når fravær blir et pliktbrudd
Ulovlig fravær er brudd på arbeidsavtalen. Hvilke følger det får, avhenger av hvor mye det er, om det har skjedd før, og om du har fått advarsel. Enkeltstående tilfeller gir som regel en samtale eller en advarsel. Gjentatt ugyldig fravær etter advarsel kan gi saklig grunn til oppsigelse.
Langvarig fravær uten beskjed kan i noen tilfeller være så alvorlig at det gir grunnlag for avskjed etter arbeidsmiljøloven § 15-14, som krever grovt pliktbrudd eller vesentlig mislighold. Det finnes ingen fast grense for hvor mange dager som skal til.
Er du uenig med arbeidsgiveren om du har rett til en lovbestemt permisjon, avgjøres tvisten av tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven § 12-14.
Kort oppsummert
- Lovlig fravær er fravær på grunn av sykdom, lovbestemt permisjon eller fri arbeidsgiver har godkjent.
- Du må alltid gi beskjed så snart du kan, også når du er syk.
- Lovbestemte permisjoner krever ikke samtykke, men varsel, og mange er uten lønn.
- Velferdspermisjon og ulønnet permisjon må avtales med arbeidsgiver.
- Ulovlig fravær er et brudd på arbeidsplikten og kan gi advarsel, oppsigelse eller avskjed.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.