Arbeidsmiljøloven

§ 12-5 — Vil du bygge på kompetansen? Retten til utdanningspermisjon

Lyst til å ta en mastergrad eller et fagbrev? Arbeidsmiljøloven sikrer deg inntil tre års ulønnet permisjon fra jobben for å studere.

Kort svar

Du har krav på ulønnet permisjon i inntil tre år for å utdanne deg. For å få dette må du ha vært i arbeidslivet i minst tre år, og du må ha jobbet for din nåværende sjef i minst to år. Utdanningen må i tillegg være relevant for arbeidslivet.

Paragraftekst

(1) Arbeidstaker som har vært i arbeidslivet i minst tre år og som har vært ansatt hos arbeidsgiveren de siste to år, har rett til hel eller delvis permisjon i inntil tre år for å delta i organiserte utdanningstilbud. Utdanningen utover grunnskole eller videregående opplæring må være yrkesrelatert. Yrkesrelatert utdanning omfatter alle typer arbeidsmarkedsrelevant etter- og videreutdanning. (2) Permisjon kan likevel ikke kreves når det vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponering. (3) Arbeidstaker som har hatt utdanningspermisjon (...) har ikke rett til ny utdanningspermisjon før det har gått tid tilsvarende varigheten av forrige utdanningspermisjon. (...)— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Noen ganger trenger du påfyll for å komme videre i karrieren. Loven vil oppmuntre til at nordmenn utdanner seg hele livet. Derfor gir § 12-5 deg en fantastisk rettighet: Du kan forlate jobben din i inntil tre år, og sjefen må la deg få tilbake jobben når du er ferdig.

Det første leddet setter fire strenge vilkår for at du skal kunne kreve dette: 1. Erfaring. Du må ha minst tre års fartstid totalt i arbeidslivet (fra tidligere jobber). 2. Ansiennitet. Du må ha jobbet for din nåværende arbeidsgiver i minst to år uavbrutt. 3. Organisert tilbud. Du kan ikke bare dra på en reise for å "lese bøker". Det må være en formell, organisert utdanning (for eksempel universitet, fagskole, nettstudier). 4. Yrkesrelatert. Hvis du er mekaniker og vil studere spansk litteratur for moro skyld, er det ikke direkte yrkesrelatert. Men hvis du vil bli sykepleier, regnes sykepleie som "arbeidsmarkedsrelevant" utdanning, selv om det ikke har noe med din nåværende jobb å gjøre. Det utdanner deg nemlig til et yrke.

Det andre leddet er sjefens sikkerhetsventil. Sjefen kan nekte deg permisjon hvis de beviser at det vil ødelegge driften av bedriften. For eksempel: Du er den eneste ansatte i bedriften som kan styre en livsviktig maskin, og det tar ett år å lære opp en vikar. Da kan de nekte deg, eller kreve at du utsetter studiet.

Når du kommer tilbake, må du etter tredje ledd jobbe en god stund før du kan kreve ny permisjon. Har du tatt en toårig utdanning, må du jobbe to nye år før du kan be om mer studiefri.

Eksempel

Eksempel · Ingrid

Ingrid har jobbet som ufaglært pleieassistent på et aldershjem de siste fem årene. Nå vil hun ta en bachelor i sykepleie. Det tar tre år. Hun søker arbeidsgiveren sin om 100 prosent ulønnet studiepermisjon i disse tre årene. Sjefen sier at de gjerne vil beholde henne som assistent og sier nei. Ingrid peker på § 12-5. Hun har vært i arbeidslivet over tre år, jobbet der over to år, og sykepleie er åpenbart yrkesrelatert utdanning. Det er lett å skaffe ufaglærte vikarer som kan ta hennes vakter mens hun studerer. Sjefen har dermed ingen gyldig grunn til å nekte. Han må godta permisjonen.

Vanlige feil

Søke om permisjon uken før studiestart. (Sjefen må ha tid til "forsvarlig planlegging", ellers kan de nekte. Lovens frist i § 12-7 varierer, men sjefen skal varsles skriftlig og detaljert med en gang).
Tro at utdanningen må være relevant for *den jobben du har nå*. Det er feil. Den trenger bare å gi deg kompetanse for *et eller annet* reelt yrke i arbeidsmarkedet.
Arbeidsgiver avslår søknaden fordi "det er litt tungvint å lære opp en vikar". Det skal mye til for å nekte. Det må være et "hinder for forsvarlig drift".

Hva bør du gjøre?

Har du lyst til å studere? Begynn tidlig. Sett opp en skriftlig søknad hvor du detaljert beskriver hvilken skole, hvilken linje, og nøyaktig start- og sluttdato. Lever den til sjefen.

Loven tvinger sjefen til å gi deg et skriftlig svar. Hvis arbeidsgiver mener det er til hinder for driften å gi deg fri, plikter de etter forskriften å gi deg svar med begrunnelse senest innen 6 måneder, men alltid før studiet starter. Hvis de nekter, kan du klage saken inn for Tvisteløsningsnemnda. De overstyrer ofte arbeidsgivere som gir svake avslag. Husk at utdanningspermisjon alltid er helt ulønnet fra arbeidsgivers side. Du må søke Lånekassen for penger til livsopphold.

Dumme spørsmål

Får jeg lønn av jobben mens jeg studerer?

Loven gir deg overhodet ikke krav på lønn. Dette er en rett til fri uten å miste ansettelsen din. Du får 0 kroner fra bedriften, med mindre dere (eller en tariffavtale) inngår en spesifikk avtale om at bedriften sponser deg mot at du binder deg til å jobbe der i fremtiden.

Kan jeg jobbe 50 prosent og studere 50 prosent?

Ja! Paragraf 12-5 gir deg rett til både hel *og* delvis permisjon. Arbeidsgiver plikter å vurdere om det lar seg gjøre for deg å gå ned til halv stilling. Sjefen kan bare nekte hvis deltidsløsningen skaper uholdbare problemer for vaktkabalen.

Hva om jeg stryker på studiet, mister jeg da retten til permisjon?

Nei, arbeidsmiljøloven krever ikke at du produserer toppkarakterer. Det er nok at du dokumenterer at du deltar i det organiserte undervisningsopplegget. Men hvis du slutter å møte opp og dropper ut av skolen, faller grunnlaget for permisjonen bort, og du må melde fra og returnere til jobben.