Ansvarlig selskap (ANS og DA): ansvar, avtale og oppløsning

Hva et ansvarlig selskap er

Selskapsloven gjelder når økonomisk virksomhet drives for to eller flere deltakeres felles regning og risiko, og minst én av dem har ubegrenset personlig ansvar for virksomhetens forpliktelser (selskapsloven § 1-1). Et ansvarlig selskap er et slikt selskap der deltakerne har ubegrenset, personlig ansvar og selskapet opptrer som selskap overfor andre. Er det avtalt at noen deltakere bare har begrenset ansvar med en fastsatt sum og ikke er stille, er det et kommandittselskap og ikke et ansvarlig selskap.

ANS og DA er to varianter av ansvarlig selskap. I et ANS har deltakerne solidarisk ansvar. I et DA har de delt ansvar. Foretaksnavnet skal vise hvilken type det er: «ansvarlig selskap» eller ANS, eller «selskap med delt ansvar» eller DA (foretaksnavneloven § 2-2). Ansvarlige selskaper skal registreres i Foretaksregisteret (foretaksregisterloven § 2-1). Hva som registreres hvor, er forklart i Hva er forskjellen på Enhetsregisteret og Foretaksregisteret?.

Selskapet kan ha rettigheter, forpliktelser og partstilling overfor domstoler og myndigheter. Både enkeltpersoner og juridiske personer kan være deltakere (selskapsloven §§ 2-1 og 2-2). Selskapets eiendeler skal holdes atskilt fra deltakernes øvrige eiendeler (§ 2-7).

Ansvaret for selskapets gjeld

Hovedregelen er at deltakerne svarer en for alle og alle for en for selskapsforpliktelser. Deltaker som kommer inn etter stiftelsen, blir også ansvarlig for eldre forpliktelser (selskapsloven § 2-4). En kreditor må først gjøre kravet gjeldende mot selskapet. Får han ikke dekning innen 14 dager fra påkrav, kan han kreve deltakerne direkte. Det samme gjelder når selskapet åpenbart ikke kan betale, og når selskapet ikke kan finnes.

Deltakerne kan avtale en annen ansvarsform, for eksempel delt ansvar. Avtalen får virkning overfor kreditorene først når ansvarsformen er registrert i Foretaksregisteret, med mindre kreditoren kjente avtalen eller burde kjent den (§ 2-4 tredje ledd). Derfor er det registreringen som avgjør om selskapet er ANS eller DA utad.

En deltaker som har betalt en selskapsgjeld, kan straks søke tilbake utlegget hos selskapet. Får han ikke dekning der, kan han kreve det som skulle falle på hver av de andre deltakerne etter selskapsforholdet. Betaler en av dem ikke, deles hans andel mellom de øvrige (§ 2-5). Overskudd og underskudd deles likt mellom deltakerne hvis ikke annet er avtalt. I et DA deles de etter den avtalte regelen om ansvar (§ 2-25).

Selskapsavtalen

Et ansvarlig selskap som opptrer utad, skal ha en datert, skriftlig selskapsavtale som er undertegnet av alle deltakerne (stille deltakere unntatt). Senere endringer skal gjøres på samme måte, hvis de ikke går frem av protokoll fra selskapsmøte. En som trer inn senere, skal skriftlig tiltre avtalen (selskapsloven § 2-3). Avtalen skal minst si noe om:

• selskapets foretaksnavn
• navn og bosted for alle deltakerne
• selskapets formål
• kommunen der hovedkontoret skal ligge
• om deltakerne skal gjøre innskudd, og eiendelenes verdi

Dette er minimum. Mange av lovens regler gjelder bare hvis dere ikke har avtalt noe annet, og en god avtale bruker den friheten. Den bør avgjøre ansvarsformen, hvordan overskudd og underskudd fordeles, hvem som kan tegne selskapets firma, hva som skjer ved uttreden eller dødsfall, og om dere vil ha forkjøpsrett ved salg av en andel. Loven sier at bestemmelsene ikke kan fravikes med mindre det særskilt er fastsatt eller følger av sammenhengen (§ 1-4), og de fleste av reglene i kapittel 2 sier uttrykkelig at de kan fravikes ved avtale.

Slik drives selskapet

Selskapsmøtet er selskapets øverste myndighet, og hvis ikke annet er avtalt, er alle deltakerne medlemmer (§ 2-8). Styre og daglig leder er valgfritt. Har selskapet verken, kan den enkelte deltaker foreta handlinger som er naturlige og rimelige ledd i den løpende driften, så lenge ingen annen deltaker har motsatt seg det. Har selskapet styre eller daglig leder, er deltakerne som utgangspunkt avskåret fra å forvalte selskapet, men kan alltid gjøre det som trengs for å avverge tap (§ 2-20).

Det ansvarlige selskapet representeres utad av hver enkelt deltaker, som også tegner firmaet, hvis ikke annet er avtalt. En begrensning i signaturretten gjelder overfor tredjemann bare hvis den er registrert i Foretaksregisteret, eller han kjente eller burde kjent begrensningen (§§ 2-21 og 2-22).

Deltakerne har konkurranseforbud hvis ikke annet er avtalt (§ 2-23). En deltaker som arbeider i selskapet, har krav på særskilt godtgjørelse (§ 2-26). Hver deltaker kan, etter varsel, undersøke selskapets regnskap og dokumenter og kreve opplysninger (§ 2-27). Hver deltaker skal sørge for at selskapet oppfyller regnskapsplikten (§ 2-24).

Skatt og regnskap

Selskapet leverer selskapsmelding til Skatteetaten (skatteforvaltningsloven § 8-9). Deltakerne skattlegges selv for sin andel av selskapets overskudd, uansett om pengene tas ut (skatteloven § 10-41). Underskudd fordeles på samme måte.

Om selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven, avhenger av størrelsen. Små selskaper kan falle utenfor (regnskapsloven § 1-2).

Når en deltaker trer ut eller dør

Den enkelte deltaker kan si opp deltakelsen med seks måneders skriftlig varsel og kreve seg utløst. Hvis retten hans er krenket ved vesentlig mislighold, han er blitt overstemt i et vesentlig spørsmål, eller rimelighetshensyn tilsier det, kan han kreve utløsing med umiddelbar virkning (§ 2-32). Utløsingssummen regnes ut fra verdien av virksomheten, og kapitalandelen skal utbetales straks. Betales den ikke innen 14 dager, blir de øvrige solidarisk ansvarlige (§§ 2-33 og 2-34).

Den som trer ut, blir ikke fri overfor kreditorene for gjeld som fantes da han gikk, før kreditoren må anses å ha frafalt kravet. Han kan skriftlig, på papir, be kreditorene om å bli fritatt, og svarer en kreditor ikke innen tre måneder, regnes han som fritatt (§ 2-35). Ved dødsfall går ikke deltakerforholdet videre til arvingene. De skal i stedet løses ut, og utløsingssummen forfaller seks måneder senere (§ 2-31). En andel kan ikke selges uten samtykke fra alle de andre, hvis ikke annet er avtalt (§ 2-28). Det er vedtatt endringer i reglene om utelukking av deltaker (§ 2-36), men de er ikke satt i kraft.

Oppløsning og avvikling

Beslutning om oppløsning treffes av selskapsmøtet. Den enkelte deltaker kan kreve selskapet oppløst straks ved vesentlig mislighold hvis uttreden ikke ville være rimelig, eller hvis tungtveiende grunner ellers tilsier det. Går selskapsmøtet ikke med på det, kan han kreve oppløsing ved dom. Oppløsning kan også avtales på annet grunnlag, og hvis ikke annet er avtalt, kan en deltaker si opp med minst seks måneders skriftlig varsel til alle (selskapsloven § 2-37).

Et oppløst selskap skal avvikles av selskapsmøtet, og hver deltaker kan kreve et avviklingsstyre (§ 2-38). Oppløsningen meldes straks til Foretaksregisteret, som kunngjør den og varsler kreditorene om at de må melde seg innen seks uker (§ 2-39). Den som avvikler, setter opp en oversikt over eiendeler og gjeld og gjør opp balanse. Eiendelene gjøres om til penger, med mindre alle deltakerne er enige om noe annet, og gjelden betales eller sikres (§§ 2-40 og 2-41). Når oppgjøret er godkjent, meldes avviklingen til Foretaksregisteret.

Overfor kreditorer som ikke har fått dekning, har deltakerne samme ansvar som før. Alle krav foreldes senest tre år etter at avviklingen ble registrert (§ 2-42).

Kort oppsummert

• Et ansvarlig selskap (ANS eller DA) har to eller flere deltakere som hefter personlig og ubegrenset for selskapets forpliktelser.
• Hovedregelen er solidarisk ansvar. Delt ansvar (DA) krever avtale og får virkning overfor kreditorene først når det er registrert i Foretaksregisteret.
• Selskapet skal ha en datert, skriftlig selskapsavtale undertegnet av alle deltakerne, og lovens regler kan i stor grad fravikes i avtalen.
• Den som trer ut, hefter fortsatt for eldre gjeld til kreditorene frafaller kravet, og etter avvikling har deltakerne samme ansvar i inntil tre år.