§ 2-5. Regress: å kreve tilbake det man har betalt for selskapet
- Den som har betalt selskapets gjeld, kan straks kreve pengene tilbake fra selskapet.
- Får han ikke dekning, kan han kreve hver av de andre deltakerne for deres del.
- Betaler en deltaker ikke, deles andelen mellom de øvrige, og deltakerne kan avtale noe annet.
§ 2-5. Regress
Paragrafen gjelder oppgjøret etter at noen har betalt selskapets gjeld. En deltaker som har betalt en gjeld som egentlig er selskapets, kan med en gang kreve utlegget refundert av selskapet. Dette kalles regress (å søke tilbake).
Får deltakeren ikke dekning fra selskapet, kan han gå på de andre deltakerne, som hver kan kreves for den delen som faller på dem etter selskapsforholdet. Betaler en av dem ikke, deles hans andel mellom de øvrige. For slike regresskrav gjelder § 2-4 annet ledd tilsvarende. Etter § 2-4 annet ledd må en kreditor først gå på selskapet, og kan kreve deltakerne direkte hvis han ikke får dekning innen 14 dager fra påkrav. Det samme gjelder når selskapet åpenbart ikke kan betale, eller ikke finnes. Tilsvarende anvendelse betyr at deltakeren først må forsøke selskapet.
Bakgrunnen er ansvarsformen i § 2-4: deltakerne svarer en for alle og alle for en for selskapsforpliktelser. Da kan en kreditor kreve hele beløpet fra én deltaker, og regressen fordeler byrden etterpå. Tredje ledd lar deltakerne avtale noe annet, for eksempel en annen fordeling.
Flere paragrafer viser hit, blant annet § 2-26 (Utdeling) og § 3-28 (Avvikling), så reglene brukes også i andre sammenhenger. Naboene er § 2-4 om ansvar og § 2-6 om innskudd. Eksempel med rollene i loven: en deltaker betaler en selskapsleverandør av egen lomme. Han krever først pengene fra selskapet. Får han dem ikke, fordeler han kravet på de andre deltakerne. Betaler en av dem ikke, deles den andelen mellom de øvrige.