Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret – hva er forskjellen?
Enhetsregisteret foretaksregisteret er to ulike registre med ulike krav: Enhetsregisteret er det sentrale registeret der alle norske foretak og enkelte andre enheter får sitt organisasjonsnummer, mens Foretaksregisteret er et eget register med strengere krav som gir foretaket rettsvirkninger enhetsregistrering alene ikke gir. Said driver et enkeltpersonforetak som håndverker og registrerte det bare i Enhetsregisteret for å slippe et gebyr, helt til en leverandør ba om å se registreringen i Foretaksregisteret før han fikk kreditt. Aksjeselskaper har plikt til å stå i Foretaksregisteret, mens de fleste enkeltpersonforetak kan velge, men det er ofte lurt å registrere seg der uansett, fordi det er dette registeret som gir vern om firmanavnet og som mange samarbeidspartnere faktisk stoler på.
Enhetsregisteret er ett nummer for alle, Foretaksregisteret er noe mer
Said startet enkeltpersonforetaket sitt for halvannet år siden og registrerte det i Enhetsregisteret, siden det er gratis og gir organisasjonsnummeret han trenger for å fakturere. Det holdt lenge. Enhetsregisteret er navet som binder sammen alt det offentlige trenger å vite om en virksomhet, fra Skatteetaten til NAV, og de aller fleste registreringer starter og slutter der.
Foretaksregisteret er noe annet. Det er et eget register under Brønnøysundregistrene med strengere krav til hva som må dokumenteres, og det gir foretaket rettsvirkninger Enhetsregisteret alene ikke gir, som vern av firmanavnet mot at andre bruker det samme i samme bransje.
Hvem har plikt til å registrere seg i Foretaksregisteret, og hvem kan velge
Aksjeselskaper skal registreres i Foretaksregisteret, det er ikke valgfritt. For enkeltpersonforetak er hovedregelen at registrering der er frivillig, med mindre virksomheten er av en viss størrelse eller art som utløser plikt. Said sto derfor fritt til å la være, og det gjorde han, helt til leverandøren spurte.
Hvorfor en leverandør spør etter registreringen din
Det leverandøren egentlig lurte på, var om Said sto bak en virksomhet som var til å stole på over tid, framfor et navn han bare hadde funnet på for anledningen. Et enkeltpersonforetak som bare er i Enhetsregisteret, kan i prinsippet bytte navn på virksomheten uten at noen andre har krav på å protestere. Et foretak i Foretaksregisteret har derimot fått firmanavnet sitt beskyttet, og det signalet gjør en forskjell for aktører som skal gi kreditt eller inngå lengre avtaler.
For en bransje som Saids, der navnet på foretaket ofte er det kunden husker og anbefaler videre til naboen, handler dette om noe mer enn et rent juridisk poeng. Et registrert og beskyttet navn er lettere å bygge omdømme rundt over tid, fordi Said vet at ingen andre i samme bransje kan starte opp med et forvekselbart navn rett i nærheten og høste av det ryktet han allerede har bygget seg.
Rettsvirkningene du får med registrering i Foretaksregisteret
Den viktigste praktiske forskjellen er navnevernet: er du registrert i Foretaksregisteret, kan ingen andre i samme eller lignende bransje registrere et forvekselbart navn etter deg. Registreringen gir også større notoritet, altså at det som står der, regnes som kjent og kan gjøres gjeldende overfor tredjepersoner på en måte som ren enhetsregistrering ikke gir samme trygghet for. Valget mellom enkeltpersonforetak og AS er for øvrig et helt annet spørsmål enn dette, siden registreringen handler om formell tyngde bak navnet ditt, ikke om selskapsform.
Hva Said risikerte ved å bare stå i Enhetsregisteret
Said tenkte lite over dette de første årene, siden det aller meste fungerte fint uten en registrering i Foretaksregisteret. Fakturaene gikk ut, pengene kom inn, og ingen spurte. Det som endret seg, var at han begynte å ta på seg større jobber med lengre betalingsfrister, der leverandøren av byggematerialer tar en reell kredittrisiko ved å levere før Said har betalt. Da begynte spørsmålet om registrering å bety noe konkret for hverdagen hans, ikke bare noe han i teorien kunne ha ordnet.
Det samme mønsteret gjelder for banker som vurderer driftskreditt, og for større kunder som har egne rutiner for å sjekke leverandører før de inngår en avtale av en viss størrelse. Ingen av dem nekter nødvendigvis å samarbeide med et enkeltpersonforetak som bare står i Enhetsregisteret, men flere av dem stiller ekstra spørsmål, ber om mer dokumentasjon, eller er tregere i prosessen enn de ville vært med en registrering i Foretaksregisteret i orden.
Slik registrerer du foretaket der frivillig
For Said er veien enkel: en tilleggsregistrering i Foretaksregisteret via Samordnet registermelding, med et gebyr som kommer i tillegg til den gratis enhetsregistreringen han allerede har. Vurderer du å registrere et enkeltpersonforetak der, lønner det seg å gjøre det før du trenger det, altså før en leverandør eller bank ber om det, ikke etter. Prosessen er ikke tidkrevende i seg selv. Det som tar tid, er om du må rekonstruere dokumentasjon i etterkant, som når en bank plutselig ber om historikk du ikke har liggende klar fra før. Har du derimot dokumentasjonen i orden fra dag én, er en registrering i Foretaksregisteret gjort på kort tid, uten at det krever noen omfattende gjennomgang av virksomheten din. Ender du uansett opp med å gå videre til et aksjeselskap på sikt, blir dette spørsmålet borte av seg selv, siden aksjeselskaper har registreringsplikten innebygget.
Kort oppsummert
- Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er to ulike registre med ulike krav og ulike rettsvirkninger.
- Registrering i Foretaksregisteret gir rettsvirkninger, som vern av firmanavnet, Enhetsregisteret alene ikke gir.
- Aksjeselskaper har plikt til å stå i Foretaksregisteret, enkeltpersonforetak kan som hovedregel velge.
- Mange leverandører og banker legger vekt på registrering i Foretaksregisteret som et tillitssignal.
- Registrer deg der før du trenger det, ikke etter at en samarbeidspartner har bedt om det.