§ 1-1. Når gjelder selskapsloven? Lovens virkeområde
- Loven gjelder når flere driver virksomhet sammen for felles regning og risiko, og minst én hefter personlig og ubegrenset.
- Kapittel 2 gjelder også kommandittselskap, og enkelte regler om selskapsmøte, styre og daglig leder rammer enkeltpersonforetak med over 30 ansatte.
- Partrederier og visse petroleums- og havbunnsavtaler er holdt utenfor.
- Kommuner, fylkeskommuner og interkommunale selskaper kan ikke være deltakere.
§ 1-1. Lovens alminnelige virkeområde
Paragrafen avgjør når selskapsloven kommer til anvendelse. Første ledd setter to vilkår. Flere personer må drive næringsvirksomhet sammen, for felles regning og risiko. Dessuten må minst én av dem svare personlig og uten øvre grense for virksomhetens gjeld. Loven passer også når to eller flere deltakere hver hefter ubegrenset for en del av gjelden, så lenge delene til sammen dekker hele gjelden. Et selskap der deltakerne hefter personlig på denne måten kalles ansvarlig selskap.
Andre ledd knytter kommandittselskap til kapittel 2, med forbehold for det kapittel 3 sier særskilt. Tredje ledd trekker enkeltpersonforetak inn under noen av reglene, altså virksomhet som drives for én persons regning og risiko. Det skjer når foretaket de tre siste regnskapsårene i snitt har hatt over 30 ansatte, eller når det er fattet vedtak om konsernrepresentasjon etter § 2-10. Reglene som da får virkning, omfatter blant annet § 2-8 om selskapsmøtet som øverste myndighet, § 2-18 om daglig leder og § 2-27 om opplysningsplikt og kontrollrett. Etter § 2-10 kan ansatte i et konsern, ved avtale eller vedtak fra Kongen, regnes som ansatt i selskapet når selskapsmøtemedlemmer skal velges. Etter § 2-27 skal styret og daglig leder holde deltakerne løpende orientert, og hver deltaker kan etter varsel gå gjennom regnskap og dokumenter.
Fjerde ledd holder noen ordninger utenfor. Partrederier etter sjøloven faller utenfor. Det samme gjelder samarbeidsavtaler som hører til tillatelser etter petroleumsloven, og tilsvarende avtaler knyttet til tillatelser etter havbunnsmineralloven. Femte ledd sier at kommuner, fylkeskommuner og interkommunale selskaper ikke kan være deltakere. Sjette ledd gir Kongen myndighet til å fastsette forskrift for Svalbard.
Paragrafen er åpningen av kapittel 1. Definisjonene av begreper som ansvarlig selskap, indre selskap, stille deltaker, komplementar og kommandittist står i § 1-2, og den paragrafen peker selv tilbake på første ledd her når den forklarer ordet «selskap». Det stedlige virkeområdet er egen sak i en nabobestemmelse, og § 1-4 sier at lovens regler som hovedregel ikke kan fravikes.
Eksempel: To personer driver en virksomhet sammen for felles regning og risiko, og begge svarer med hele formuen for gjelden. Da er vilkårene i første ledd oppfylt. Ønsker en kommune å gå inn som deltaker, stopper femte ledd det.