§ 10-41. Deltakerens inntekt i selskap med deltakerfastsetting

Paragrafen forteller hvordan en deltaker i et selskap med deltakerfastsetting kommer frem til sin inntekt. Selskapets resultat regnes først ut etter vanlige skatteregler, som om selskapet selv var skattyter. Deltakeren får deretter sin andel av overskuddet eller underskuddet. Er selskapet utenlandsk, får deltakeren bare fradrag for sin andel av underskuddet hvis vedkommende uttrykkelig erklærer at regnskapsgrunnlaget vil bli lagt frem dersom skattemyndighetene ber om det.

Inntekter og tap som hører under § 2-38 annet ledd, holdes utenfor. Det er gevinst og tap ved salg eller uttak av eierandeler i visse selskaper, og lovlig utdelt utbytte på slike andeler. Der § 2-38 gir skattefritak, følger det med hit. Også deler av § 2-38 om unntak, nærstående og forskrift følger med (tredje, fjerde og syvende ledd). Likevel skal tre prosent av utbytte etter § 2-38 annet ledd bokstav a føres som inntekt, og det gjelder også utdelinger fra selskaper som omfattes av § 10-40.

Selges andelen i løpet av året, deles årets overskudd eller underskudd på andelen mellom selgeren og kjøperen etter antall måneder hver har eid den. Salgsmåneden regnes til kjøperen. En annen paragraf, § 2-20, har tittelen fordeling av inntekt ved eierskifte og viser hit.

Paragrafen er første steg i en kjede. § 10-40 avgjør hvem som omfattes. § 10-42 gir tillegg i alminnelig inntekt når en personlig deltaker mottar utdeling. § 10-43 sier at kommandittister og stille deltakere må fremføre underskudd. § 10-44 regulerer gevinst og tap når andelen selges. § 10-45 sier at disposisjoner mellom deltaker og selskap vurderes som mellom selvstendige parter i forhold til denne paragrafen og § 10-42.

Eksempel: En deltaker selger andelen sin i løpet av året. Årets overskudd på andelen fordeles da mellom deltakeren og kjøperen etter hvor mange måneder hver har vært eier, og salgsmåneden hører til kjøperen.