Ankegrunner: feilene en anke kan bygge på

Tre ankegrunner i loven

Etter tvisteloven § 29-3 første ledd kan en dom eller kjennelse ankes på grunn av feil i:

• bedømmelsen av faktiske forhold
• rettsanvendelsen
• den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen

Det er de eneste ankegrunnene. At du er uenig i utfallet, er ikke nok. Du må kunne si hva retten gjorde galt, og under hvilken av de tre gruppene feilen hører hjemme. Det avgjør hvordan lagmannsretten behandler anken.

Reglene over gjelder dommer og kjennelser. For kjennelser om saksbehandlingen som bygger på rettens skjønn over hva som er hensiktsmessig og forsvarlig, kan den skjønnsmessige avveiningen bare angripes hvis avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig (§ 29-3 annet ledd). Beslutninger kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser den kan treffe etter bestemmelsen, eller at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig (§ 29-3 tredje ledd).

Feil i bedømmelsen av faktiske forhold

Dette gjelder hva retten la til grunn om hva som har skjedd. Retten kan ha trodd på feil vitne, lagt for stor eller for liten vekt på et dokument, eller konkludert med at noe var bevist når bevisene ikke rakk så langt.

Ved anke til lagmannsretten kan faktum prøves på nytt, og nye bevis kan føres. Partene har hovedansvaret for bevisene, så du må selv si hva du vil føre. Faktum som ingen bestrider, kan lagmannsretten legge uprøvd til grunn (§ 29-16 annet ledd).

Feil i rettsanvendelsen

Her mener du at retten hadde riktige fakta, men brukte feil regel eller leste en regel feil. Retten skal av eget tiltak anvende gjeldende rettsregler innenfor rammen av det partene har krevd (§ 11-3). Er resultatet i dommen bygget på en feil forståelse av loven, er det en ankegrunn.

Typiske eksempler: retten brukte en regel som var opphevet, overså en bestemmelse som ville gitt deg medhold, eller tolket en avtale i strid med det som følger av loven.

Feil i saksbehandlingen

Her er det ikke avgjørelsens innhold som er galt, men måten saken ble behandlet på. Det kan være at et vitne ble nektet ført, at du ikke fikk uttale deg om noe retten la vekt på, eller at retten ikke var riktig sammensatt.

Feil i saksbehandlingen skal bare tillegges virkning hvis det er nærliggende at feilen kan ha hatt betydning for avgjørelsen som er anket (§ 29-21 første ledd). Fire alvorlige feil skal derimot alltid tillegges virkning (§ 29-21 annet ledd):

• tvingende vilkår for å fremme saken eller avgjøre kravet var tilsidesatt
• retten var ikke lovlig sammensatt
• avgjørelsen har mangler som ikke kan rettes, og som hindrer prøving av anken
• avgjørelsen er avsagt mot en part som ikke møtte og ikke var lovlig innkalt, eller som hadde gyldig fravær

Vinner du fram med en slik anke, oppheves som regel den påankede avgjørelsen og saken må behandles på nytt (§ 29-23 tredje ledd).

Slik bruker du ankegrunnene i ankeerklæringen

Ankeerklæringen skal angi de feilene du gjør gjeldende, og gi den faktiske og rettslige begrunnelsen for at feilene foreligger (§ 29-9 tredje ledd). Du skal peke på hva du bestrider i den påankede avgjørelsen. Skriv derfor ikke bare «tingretten tok feil». Skriv hvilken del av dommen du angriper, hvorfor du mener den er feil, og hva lagmannsretten bør komme til.

Er anken både over saksbehandlingen og realiteten, avgjøres anken over saksbehandlingen som regel først (§ 29-22). Retten er videre bundet av de ankegrunnene du har tatt med. Ved anke over saksbehandlingen kan den ikke prøve selve realiteten, og ved anke over realiteten kan den ikke prøve saksbehandlingen, med unntak for de alvorlige feilene i § 29-21 annet ledd (§ 29-20 annet og tredje ledd).

Kort oppsummert

• Ankegrunnene er feil i bevisbedømmelsen, feil i rettsanvendelsen og feil i saksbehandlingen (§ 29-3 første ledd).
• Saksbehandlingsfeil får virkning hvis det er nærliggende at de har påvirket avgjørelsen, mens fire alvorlige feil alltid får virkning.
• Kjennelser og beslutninger har snevrere ankegrunner.
• Ankeerklæringen skal angi feilene og begrunne dem.
• Se på ankegrunnene hver for seg, for det er dem retten er bundet av.