Håndverkere og fagfolk som vitner i retten
En håndverker eller annen fagperson kan brukes som ekspertvitne i boligsaken, altså et sakkyndig vitne som forklarer hva feilen er, hvorfor den oppstod og hva den koster å rette. Du kan selv føre slike vitner, og retten kan i tillegg oppnevne sin egen sakkyndige. Håndverkeren som har sett feilen, kan også være vanlig vitne om hva han så. Hva som avgjør verdien, er hvor konkret og dokumentert forklaringen er.
Vitne eller sakkyndig: forskjellen
Den som kan ha noe å forklare av betydning for saken, har plikt til å møte som vitne (tvisteloven § 24-1). En håndverker som har utført arbeid i boligen, eller som var innom da skaden ble oppdaget, kan være vitne om det han så og gjorde. Han forteller hva han observerte, ikke hva han mener om ansvaret.
Et sakkyndig vitne gir en faglig vurdering. Du kan selv føre sakkyndige vitner, for eksempel en takstmann eller en håndverker (tvisteloven § 25-6). Det er altså ikke nok at han har sett boligen. Han bør også kunne forklare årsak, omfang og hva som må til for å rette feilen. Ofte er den samme personen både vitne og sakkyndig, men det er nyttig å skille de to rollene i forklaringen.
Slik bruker du en håndverker som ekspertvitne
Start med å spørre håndverkeren tidlig, helst før saken er stevnet. Han må være villig til å møte i retten og forklare seg, og han må kunne gi datoer og tall. Be ham skrive en kort rapport eller en beskrivelse med bilder og et anslag over kostnaden. Legg den ved stevningen eller tilsvaret som bevis.
Ta med dette i forberedelsene:
- Hvem han er og hvilken utdanning eller erfaring han har.
- Når han undersøkte boligen, og hva han fant.
- Hva som er årsaken, og hva feilen etter hans syn koster å rette.
- Bilder og dokumenter som støtter forklaringen.
Retten kan kalle ham inn for å forklare seg, og motparten kan stille spørsmål. Forbered ham på at spørsmålene kan gå ut på hva han faktisk så, og hva han bare tror.
Retten kan oppnevne egen sakkyndig
Retten kan oppnevne sakkyndig når det er nødvendig for et forsvarlig faktisk grunnlag. Som hovedregel oppnevnes én sakkyndig, og en sakkyndig som begge parter ber om, oppnevnes hvis ikke særlige grunner taler mot (tvisteloven §§ 25-2 og 25-3). Den sakkyndige gir en skriftlig erklæring og kan innkalles til å forklare seg i retten (tvisteloven § 25-5).
Retten kan altså få en uavhengig vurdering i tillegg til de faglige vitnene partene fører. Har begge parter hver sin fagperson, kan retten oppnevne en tredje. Hvem som velger og betaler, står i sakkyndig i retten: hvem velger, og hvem betaler.
Slik gikk det for Stein
Stein hadde kjøpt en tomannsbolig og oppdaget at støpen i kjelleren var fuktskadet. Han ba en rørlegger som hadde kartlagt skaden om å bli med som ekspertvitne. Rørleggeren skrev en tre siders beskrivelse med bilder, årsaken og et anslag på 150 000 kroner for utbedring. Steins stevning listet ham opp som vitne.
Selgeren bestred både årsak og beløp og førte en egen takstmann. Retten gikk gjennom begge forklaringene. Rørleggeren kunne peke på konkrete målinger han hadde tatt, og forklarte hvorfor skaden ikke kunne ha oppstått etter overtakelsen. Retten la vekt på det. Stein fikk medhold i at det var en mangel, og prisavslaget ble satt nær rørleggerens anslag.
Befaring og sikring av bevis
Andre bevis enn dokumenter føres ved at retten selv undersøker dem, for eksempel ved befaring (tvisteloven § 26-3). Ofte kan en håndverker vise retten på stedet hvor fuktskaden sitter, og forklare hva han gjorde. Hva befaring går ut på, står i kan retten befare boligen.
Trenger du å sikre bevis før du reiser sak, for eksempel fordi noe skal rives eller repareres, kan du begjære bevissikring. Det kreves at det er nærliggende risiko for at beviset går tapt eller blir vesentlig svekket (tvisteloven §§ 28-1 og 28-2). Den som begjærer bevissikring, må dekke kostnadene motparten får (tvisteloven § 28-5). Ta bilder og la håndverkeren dokumentere før arbeidet starter.
Hva det koster å bruke fagfolk som vitner
Den som begjærer et rettergangsskritt, dekker også utgifter til meddommere, sakkyndige, vitner og andre sideutgifter etter rettsgebyrloven. Utgiftene til din egen håndverker som ekspertvitne kommer i tillegg. Den som vinner saken, har som hovedregel krav på full erstatning for nødvendige kostnader (tvisteloven § 20-2), og det legges vekt på om det var rimelig å pådra dem ut fra sakens betydning (tvisteloven § 20-5).
Ved delvis medhold kan kostnadsfordelingen bli en annen, se delvis medhold i retten: hvem betaler sakskostnadene. Vil du unngå rettssak, kan mekling utenfor retten: raskere og billigere være en vei. Hele veien fra forliksråd til dom finner du i boligtvist i retten: fra forliksråd til dom, og om forliksrådet er nødvendig, se må boligsaken gjennom forliksrådet først.
Kort oppsummert
- En håndverker eller annen fagperson kan være ekspertvitne i boligsaken hvis han kan forklare årsak, omfang og kostnad.
- Du kan selv føre sakkyndige vitner, og retten kan oppnevne en egen sakkyndig.
- Be håndverkeren skrive en kort beskrivelse med bilder og datoer, og legg den ved som bevis.
- Bevissikring og befaring kan gjøre at håndverkerens forklaring blir sterkere.
- Utgifter til vitner og sakkyndige er noe du må regne med, selv om du vinner saken.