Lagmannsretten nektet å fremme anken – hva kan jeg gjøre?
«Anke nektet fremmet» er beskjeden Ivar fikk fra lagmannsretten seks uker etter at han anket dommen fra tingretten, uten at saken noen gang kom til en ny hovedforhandling. Lagmannsretten kan i visse tilfeller nekte å fremme en anke over en dom, en ordning som kalles ankesiling, og som finnes nettopp for å skjerme systemet mot anker som ikke har noen realistisk sjanse til å føre fram. En slik nektelse er ikke det samme som å tape saken på nytt, men den er heller ikke enkel å komme forbi.
Ivar hadde brukt måneder på å forberede seg på en ny runde i retten. Da svaret kom som et kort avslag på noen få sider, uten noen ny rettsforhandling i det hele tatt, satt han igjen med et spørsmål flere enn ham har stilt seg: er saken faktisk over nå.
Silingen skjer på papiret, lenge før noen ser en rettssal
Ankesiling innebærer at lagmannsretten vurderer anken skriftlig, ut fra det som allerede foreligger av dom, bevis og partenes anførsler, uten å sette opp noe nytt rettsmøte først. Vurderingen går på om anken har en reell mulighet til å føre fram, ikke på om saken i og for seg er viktig for deg som part. Er terskelen ikke nådd, avslutter lagmannsretten saken der og da, og tingrettens dom står ved lag som endelig avgjørelse.
Denne ordningen er en kjent del av norsk sivilprosess, ment å skjerme domstolene mot anker som i realiteten bare gjentar det tingretten allerede har vurdert, uten noe nytt av betydning å tilføre. For Ivar kom nektelsen som et sjokk nettopp fordi han hadde forventet at anken automatisk ville føre til en ny runde med hovedforhandling, slik saken i tingretten hadde gjort.
Det er verdt å vite at silingsadgangen ikke gjelder ubegrenset. Er dommen i tingretten avsagt under dissens, altså der dommerne var uenige seg imellom, eller gjelder saken spørsmål av prinsipiell betydning utover den konkrete familien, skal lagmannsretten som hovedregel fremme anken uansett. Det er derfor ikke slik at enhver anke risikerer å bli silt bort, terskelen ligger høyere for saker som i utgangspunktet peker mot noe usikkert eller viktig utover den enkelte saken.
Hva som faktisk skal til for at en anke nektes fremmet
Lagmannsretten ser typisk etter om anken bringer noe nytt til bordet, som nye bevis av vekt, en påstand om at tingretten har begått en klar saksbehandlingsfeil, eller en åpenbar feil i rettsanvendelsen. Anker som stort sett handler om at den ene parten er uenig i vekten tingretten la på ulike vitneforklaringer, uten noe konkret nytt å vise til, har erfaringsmessig en tyngre vei å gå gjennom silingen enn anker som peker på noe retten faktisk kan ha oversett.
For Ivar handlet anken om at han mente tingretten hadde lagt for stor vekt på den sakkyndiges vurdering, uten å vise til noe nytt utover egen uenighet. Det var trolig nettopp derfor silingen slo negativt ut for ham. Hadde han i stedet pekt på konkrete opplysninger den sakkyndige ikke hadde fått med seg, eller vist til metodefeil i selve utredningen, hadde bildet trolig sett annerledes ut.
Kostnadsmessig er en anke som blir silt bort, en dyr affære uansett resultat. Rettsgebyret for selve anken er betalt uavhengig av utfallet, og timene advokaten har brukt på å forberede og skrive anken, fakturerer hun for selv om lagmannsretten aldri kommer så langt som til realitetsbehandling.
Beslutningen om nektelse kan i seg selv angripes videre
En nektelse av å fremme en anke er en egen avgjørelse, og den kan som hovedregel ankes videre til Høyesterett, men bare på et begrenset grunnlag. Det er sjelden nok å mene at lagmannsretten tok feil i sin vurdering av sakens innhold. Det som normalt kan angripes, er om selve saksbehandlingen rundt beslutningen var forsvarlig, for eksempel om lagmannsretten har vurdert riktige kriterier i det hele tatt.
Fristen for å angripe en slik beslutning er kort, gjerne bare noen få uker, og det er derfor ikke tiden for å nøle mens du bestemmer deg for om det er verdt det. Har hele prosessen tatt lengre tid enn du hadde sett for deg allerede før anken, er det verdt å veie inn hvor mye lenger en videre kamp realistisk kan trekke ut.
Ny sak ved endrede forhold er ofte en bedre vei enn å kjempe mot nektelsen
I mange tilfeller er det mer å hente ved å se framover enn ved å fortsette å kjempe mot en beslutning som sjelden lar seg omgjøre. Har forholdene rundt barnet endret seg reelt siden tingrettens dom, kan du reise en ny sak om fast bosted eller samvær med utgangspunkt i den nye situasjonen, uavhengig av hva som skjedde med anken. Dette er en helt annen vei enn å angripe silingsbeslutningen, og krever ikke at du beviser noe var feil ved den forrige avgjørelsen, bare at noe reelt har endret seg.
Ivar endte opp med å legge anken til side og heller samle dokumentasjon på endringene som hadde skjedd i månedene etter dommen, med tanke på en eventuell ny sak lenger fram. Det kostet mindre enn å fortsette å kjempe mot en nektelse som statistisk sett sjelden blir omgjort, og ga ham noe konkret å jobbe med i stedet for å vente på et svar han uansett ikke kunne styre.
Kort oppsummert
- Får du beskjed om at «anke nektet fremmet», betyr det at lagmannsretten ikke vurderer anken din til å ha noen reell sjanse.
- Nye bevis av vekt eller en påstand om klar saksbehandlingsfeil styrker en anke i silingsvurderingen, ren uenighet om bevisvekt gjør det sjelden.
- En nektelse kan ankes videre til Høyesterett, men bare på begrenset grunnlag og med en kort frist.
- Har forholdene rundt barnet endret seg reelt, kan en ny sak være en bedre vei enn å angripe silingsbeslutningen.
- Bruk tiden på å dokumentere det som har endret seg, ikke bare på å vente på svar om anken.