§ 21-5. Gebyr for brudd på reglene om verdipapirmarkedet

Verdipapirhandelloven·LOV-2007-06-29-75

Kort oppsummert

Finanstilsynet kan gi gebyr for brudd på kapittel 8 til 15, enkeltvedtak og forskrifter.
Utenlandske EØS-foretak med filial eller agent i Norge følger en egen ordning i andre ledd.
Satsene er inntil 43 millioner kroner, for foretak alternativt 10 prosent av omsetningen, og opptil to ganger vinningen.
Flere naboparagrafer viser hit for å få satsene.

Lovteksten ordrett

§ 21-5. Overtredelse av regler om verdipapirmarkedet mv

(1) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av kapittel 8 til 15, plikter som følger av enkeltvedtak gitt med hjemmel i noen av bestemmelsene som nevnt og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.

(2) Første ledd gjelder ikke foretak med hovedsete i annen EØS-stat som nevnt i § 9-34. Slike foretak og fysiske personer tilknyttet foretaket, den norske filialen eller den tilknyttede agenten, kan ilegges overtredelsesgebyr ved overtredelse av bestemmelsene nevnt i § 9-35.

(3) For foretak kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 43 millioner kroner, eller opptil 10 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap.

(4) For fysiske personer kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 43 millioner kroner.

(5) Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette gir høyere gebyr enn utmålingen etter tredje og fjerde ledd.

(6) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.

Kilde: Lovdata — Verdipapirhandelloven § 21-5

Hva betyr dette?

Dette er kapitlets bredeste gebyrparagraf. Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr (en pengesanksjon tilsynet vedtar selv) for brudd på kapittel 8 til 15 i loven. Det samme gjelder brudd på plikter i enkeltvedtak som er truffet med hjemmel i disse kapitlene, og på forskrifter som utfyller dem. Paragrafen dekker altså både lovreglene og de konkrete vedtakene tilsynet har fattet.

Andre ledd gjør et unntak for utenlandske foretak med hovedsete i en annen EØS-stat som driver virksomhet her. Første ledd gjelder ikke for dem. I stedet kan slike foretak, og personer knyttet til foretaket, filialen eller den tilknyttede agenten, få gebyr for brudd på reglene som § 9-35 nevner. Etter § 9-35 gjelder blant annet enkelte paragrafer i kapittel 10, deler av verdipapirmarkedsforordningen og kapittel 20 og 21 for slike filialer og agenter. § 9-34 forklarer hvordan utenlandske foretak kan yte tjenester i Norge: direkte fra hjemstaten, eller gjennom filial eller tilknyttet agent her.

Tredje til femte ledd gir satsene. Et foretak kan få inntil 43 millioner kroner, eller alternativt inntil 10 prosent av årsomsetningen etter siste godkjente regnskap. En enkeltperson kan få inntil 43 millioner kroner. Gebyret kan settes til opptil to ganger fortjenesten eller det unngåtte tapet, hvis det gir et høyere beløp. Femte ledd viser til «tredje og fjerde ledd», som er leddene med de faste satsene. Sjette ledd lar Departementet gi utfyllende forskrifter.

Kapitlet har flere søsterparagrafer for andre regelverk. § 21-1 gjelder markedsmisbruksforordningen, § 21-2 shortsalgforordningen, § 21-3 flagging og periodisk rapportering, § 21-4 prospekt, § 21-6 EMIR og § 21-6a SFTR. § 21-7 gjelder overtredelse i tilknytning til overtakelsestilbud, og § 21-5a har tittel om kapitalforhold og virksomhetsstyring. Tittelen på § 21-8 viser til brudd på opplysningsplikt og pålegg. Paragrafene § 21-2, § 21-6, § 21-7 og § 21-8 viser hit, slik oversikten over henvisninger til denne paragrafen viser.

Eksempel: et verdipapirforetak bryter en av reglene i kapittel 8 til 15. Finanstilsynet kan da velge gebyr, og størrelsen kan settes etter omsetningen eller etter hva foretaket tjente på bruddet, avhengig av hva som blir høyest.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i verdipapirhandelloven →