§ 21-1. Overtredelsesgebyr for markedsmisbruk
- Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr for brudd på markedsmisbruksreglene og § 3-7.
- Gebyrtaket er trappet etter alvorlighet og skiller mellom fysiske og juridiske personer.
- Gebyret kan settes til inntil tre ganger fortjenesten eller det unngåtte tapet hvis det gir et høyere beløp.
- Departementet kan gi forskrifter om størrelse, foreldelse og innkreving.
§ 21-1. Overtredelse av markedsmisbruksforordningen mv
Paragrafen lar Finanstilsynet ilegge overtredelsesgebyr for brudd på reglene om markedsmisbruk. Et overtredelsesgebyr er en økonomisk reaksjon fra tilsynet selv, uten at det må føres straffesak. Gebyret kan gis ved brudd på markedsmisbruksforordningen, blant annet forbudet mot markedsmanipulasjon og plikten til å offentliggjøre innsideinformasjon. Reglene om innsidelister, ledelsestransaksjoner og investeringsanbefalinger er også med. Det samme gjelder § 3-7 om urimelige forretningsmetoder. Fra artikkel 14 er det bare bokstav c, ulovlig spredning av innsideinformasjon, som er nevnt.
Taket på gebyret er delt i tre nivåer etter hvor alvorlig bruddet er. Øverste nivå gjelder spredning av innsideinformasjon, markedsmanipulasjon og brudd på § 3-7: inntil 43 millioner kroner for fysiske personer, og inntil 127 millioner kroner for juridiske personer (selskaper), alternativt en andel av årsomsetningen på opptil 15 prosent. Mellomnivået gjelder plikten til å forebygge og avdekke markedsmisbruk og plikten til å offentliggjøre innsideinformasjon: 9 millioner kroner for fysiske og 22 millioner kroner eller opptil 2 prosent av omsetningen for juridiske personer. Nederste nivå gjelder innsidelister, ledelsestransaksjoner og investeringsanbefalinger: 5 millioner kroner for fysiske og 9 millioner kroner for juridiske personer.
Fjerde ledd gir en ekstra sikring. Gir det et høyere beløp, kan gebyret settes til opptil tre ganger fortjenesten eller tapet som ble unngått. Femte ledd lar departementet gi forskrifter om blant annet gebyrets størrelse, foreldelse, hvem som får pengene, og om gebyret kan kreves inn ved utlegg.
Paragrafen bygger på § 3-1, som gjør markedsmisbruksforordningen til norsk lov og peker ut Finanstilsynet som nasjonal tilsynsmyndighet. § 3-7 slår fast at ingen må bruke urimelige forretningsmetoder ved handel med finansielle instrumenter, og at god forretningsskikk skal følges ved henvendelser til allmennheten eller enkeltpersoner. Naboparagrafene har tilsvarende gebyrregler for andre områder: § 21-2 for shortsalg, § 21-3 for flagging og periodisk rapportering, § 21-4 for prospekt og § 21-5 for kapittel 8 til 15.
Eksempel: Et selskap unnlater å offentliggjøre innsideinformasjon som det plikter å offentliggjøre. Finanstilsynet kan da ilegge selskapet overtredelsesgebyr innenfor mellomnivået for juridiske personer. Hvis selskapet tjente mye på unnlatelsen, kan gebyret settes høyere etter fjerde ledd.