§ 21-6. Gebyr for brudd på EMIR-reglene om OTC-derivater

Paragrafen lar Finanstilsynet ilegge overtredelsesgebyr (en pengesanksjon tilsynet vedtar selv) ved brudd på EMIR. EMIR er en EU-forordning om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre, og den gjelder som norsk lov etter § 17-1. OTC-derivater er kontrakter som handles direkte mellom partene utenfor børs. En sentral motpart er en aktør som trer inn mellom partene i en handel. Gebyr kan brukes for to grupper av artikler: artikkel 4 til 13 om clearing, rapportering og risikoreduksjon, og artikkel 26 til 54 om organisatoriske krav til sentrale motparter og samvirkingsavtaler. Forskrifter som utfyller reglene, er også dekket.

Paragrafen har ingen egne satser. Andre ledd viser til § 21-5 tredje til femte ledd. Etter den paragrafen kan et foretak få inntil 43 millioner kroner, eller alternativt inntil 10 prosent av årsomsetningen. En enkeltperson kan få inntil 43 millioner kroner. Gebyret kan settes til opptil to ganger fortjenesten eller det unngåtte tapet, hvis det blir høyere. Tredje ledd åpner for utfyllende forskrifter fra Departementet. § 17-1 gir Departementet i tillegg adgang til å gi nærmere regler om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre, og til å gjøre unntak fra forordningen for å oppfylle EØS-forpliktelser.

Kapitlet har en gebyrparagraf per regelverk: § 21-3 for flagging og periodisk rapportering, § 21-4 for prospekt, § 21-5 for kapittel 8 til 15 og § 21-6a for SFTR. Tittelen på § 21-5a gjelder kapitalforhold og virksomhetsstyring, og § 21-7 og § 21-8 gjelder overtakelsestilbud og pålegg. § 21-9 sier at fysiske personer bare kan få gebyr etter kapitlet for forsettlige eller uaktsomme brudd. Det gjelder også for brudd på EMIR-reglene, så en enkeltperson kan ikke få gebyr uten skyld.

Eksempel: en aktør unnlater å rapportere en OTC-derivatavtale slik EMIR krever. Finanstilsynet kan da ilegge gebyr innenfor satsene i § 21-5. Har en enkeltperson brutt reglene, må bruddet være forsettlig eller uaktsomt.