§ 10-2. Interessekonflikter i verdipapirforetak

Paragrafen setter en grunnregel: verdipapirforetak må aktivt arbeide med interessekonflikter. Foretaket skal avdekke slike konflikter og hindre eller styre dem, både mellom foretaket og kundene og mellom kundene innbyrdes. Loven nevner to kilder til konflikt: betaling fra andre enn kunden, og foretakets egne lønns- og insentivordninger.

Er ikke organisatoriske tiltak nok til å beskytte kunden med rimelig sikkerhet, får foretaket en opplysningsplikt. Da må det fortelle kunden tydelig om de mulige konfliktene og om hva det har gjort for å redusere risikoen. Før kunden har fått denne informasjonen, kan foretaket ikke yte tjenester i saken. Informasjonen må komme på et varig medium, og den må være så detaljert at kunden kan ta en velbegrunnet beslutning ut fra egne forutsetninger.

Kravene til organisering i § 9-16 henger tett sammen med denne paragrafen. Der skal foretaket være bygget opp slik at risikoen for konflikter mellom foretaket og kundene, og mellom kundene, er minst mulig, og § 9-16 viser til denne paragrafen. Foretaket skal dessuten ha egne retningslinjer for beregning og utbetaling av resultatavhengig godtgjørelse. Lønns- og insentivordninger er også nevnt som mulig konfliktkilde her.

Eksempel: Et verdipapirforetak lønner rådgiverne ut fra hvor mye de selger av et bestemt produkt. Ordningen kan gjøre at rådgiveren tenker mer på foretakets inntekt enn på kundens behov. Foretaket må da ha tiltak mot dette. Hvis tiltakene ikke er nok til å beskytte kunden med rimelig sikkerhet, må foretaket fortelle kunden om konflikten og tiltakene før tjenesten ytes.

Flere av nabobestemmelsene i kapittel 10 handler om foretakets rammer. § 10-1 krever at foretaket til enhver tid følger kapittel 9 og vilkårene i tillatelsen. § 10-3 begrenser annen næringsvirksomhet, og § 10-4 setter grenser for ansattes verv og innflytelse i andre foretak. § 10-5 pålegger taushetsplikt for ansatte og tillitsmenn. § 10-6 lister hvem som er profesjonelle kunder, og etter § 10-1a kan en ikke-profesjonell kunde kreve informasjon på papir uten kostnad.

Flere andre paragrafer viser hit, blant dem § 10-15 om egnethet og hensiktsmessighet og § 10-19 om best mulig resultat ved utførelse av ordre. Departementet kan gi utfyllende forskrifter.