§ 10-4. Ansattes verv og eierinnflytelse i andre foretak

Regelen gjelder ansatte som vanligvis har innsyn i eller arbeider med foretakets investeringstjenester eller investeringsvirksomhet. De kan ikke sitte i styre, bedriftsforsamling eller foretaksforsamling i selskaper med finansielle instrumenter som handles på organisert marked. Det samme gjelder forvaltningsselskap for verdipapirfond. De kan heller ikke ha bestemmende innflytelse i slike selskaper.

Loven viser til aksjeloven § 1-3 andre ledd for å si hva bestemmende innflytelse er. Kort sagt har man det hvis man eier så mange aksjer eller andeler at man har flertallet av stemmene, eller kan velge eller avsette et flertall av styremedlemmene. Avtale kan også gi slik innflytelse. Forbudet rammer altså ikke bare den som sitter i styret, men også den som styrer selskapet fra eiersiden.

Loven åpner for unntak i særlige tilfeller. Daglig leder kan gi slikt unntak, og styret må få beskjed om beslutningen. For daglig leder selv er det styret som kan gjøre unntak. Departementet kan gi utfyllende forskrifter.

Paragrafen har sammenheng med nabobestemmelsene. Etter § 10-3 er det selve foretaket som har begrenset adgang til annen næringsvirksomhet, mens § 10-4 rammer de ansatte. Reglene om interessekonflikter i § 10-2 krever at foretaket treffer tiltak for å hindre konflikter mellom foretaket og kundene, og mellom kundene innbyrdes. § 10-5 gir de ansatte taushetsplikt om andres forhold. Bestemmelsen om organisering i § 9-16 viser hit. Eksempel: en ansatt som arbeider med ordreformidling får tilbud om styreverv i et selskap som er notert på børs. Verven er i utgangspunktet forbudt, med mindre daglig leder finner et særlig tilfelle og styret får beskjed.