§ 10-6. Hvem er profesjonell kunde?
- Finansforetak, store foretak og offentlige myndigheter er profesjonelle kunder.
- Foretaket må informere skriftlig om kategorien og retten til å be om en annen.
- Kunder kan avtale skriftlig å bli behandlet som ikke-profesjonelle.
- Foretaket skal ha interne rutiner for kategorisering.
§ 10-6. Profesjonelle kunder
- foretak som har fått tillatelse til, eller er lovregulert for å utøve virksomhet på, finansmarkedene i EØS eller tredjestat og er å anse som, eller driver tilsvarende virksomhet som:
- kredittinstitusjoner,
- verdipapirforetak,
- forsikringsselskaper,
- andre godkjente eller lovregulerte finansforetak,
- innrettinger for kollektiv investering og forvaltningsselskaper for slike innretninger,
- pensjonsforetak og forvalter for slike foretak,
- vare- og varederivatforhandlere,
- lokale foretak,
- andre institusjonelle investorer,
- store foretak som oppfyller minst to av følgende krav til størrelse på foretaksnivå:
- regnskapsmessig balanse på et beløp i norske kroner som minst svarer til 20 000 000 euro,
- årlig netto omsetning på et beløp i norske kroner som minst svarer til 40 000 000 euro,
- egenkapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 2 000 000 euro,
- nasjonale og regionale myndigheter, herunder offentlige organer som forvalter offentlig gjeld på nasjonalt eller regionalt plan, sentralbanker og internasjonale og overnasjonale institusjoner,
- andre institusjonelle investorer som har som hovedvirksomhet å investere i finansielle instrumenter, herunder enheter som driver med verdipapirisering av eiendeler eller andre finansielle transaksjoner.
Kunder deles i profesjonelle og ikke-profesjonelle, og det avgjør hvor mye beskyttelse de får. Paragrafen sier hvem som er profesjonell fra starten av. Det gjelder foretak som har tillatelse til eller er regulert for å drive finansvirksomhet i EØS eller en tredjestat, som banker og forsikringsselskaper, samt pensjonsforetak og fond. Også nasjonale og regionale myndigheter og sentralbanker regnes med. Store foretak er med når de oppfyller to av tre størrelseskrav: balanse på minst 20 millioner euro, omsetning på minst 40 millioner euro, eller egenkapital på minst 2 millioner euro.
Foretaket må skriftlig fortelle en profesjonell kunde tre ting: at kunden regnes som profesjonell, at den kan be om en annen kategori, og hva kategorien betyr for investorbeskyttelsen. Ber kunden om å bli behandlet som ikke-profesjonell og foretaket er enig, må de inngå en skriftlig avtale. Avtalen skal si om den gjelder generelt eller bare bestemte transaksjoner, tjenester eller produkttyper.
Foretaket må ha skriftlige interne retningslinjer og rutiner for hvordan kundene kategoriseres. Kunden har selv ansvar for å melde fra om endringer som kan påvirke kategorien. Får foretaket vite at kunden ikke lenger oppfyller vilkårene, må det treffe passende forholdsregler. Loven sier ikke hvilke tiltak dette er, så det avhenger av situasjonen.
Paragrafen henger sammen med § 10-7, som definerer ikke-profesjonelle som alle som verken er profesjonelle eller er omklassifisert etter § 10-8. § 10-8 handler om prosedyren ved avkall på beskyttelse. Paragrafen er også nevnt i § 9-3 om unntak fra krav om tillatelse. Eksempel: et forsikringsselskap er profesjonell kunde uten videre. Foretaket må likevel informere skriftlig om kategorien og om retten til å be om annen behandling.
- § 10-7Ikke-profesjonelle kunder og vilkår for å bli profesjonell
- § 10-8Slik går en kunde fra ikke-profesjonell til profesjonell
- § 10-9God forretningsskikk for verdipapirforetak
- § 10-10Informasjon til kunden: hva verdipapirforetak må opplyse om
- § 9-3Unntak fra kravet om tillatelse til å yte investeringstjenester