§ 10-15. Egnethet og hensiktsmessighet: kartlegging av kunden

Verdipapirhandelloven·LOV-2007-06-29-75

Kort oppsummert

Ved rådgivning og forvaltning må foretaket kartlegge kunden og anbefale det som passer.
Ved bytte av instrumenter må kostnader og nytte vurderes, og kunden informeres om nytten overstiger kostnadene ved rådgivning.
For andre tjenester gjelder en hensiktsmessighetsvurdering, med advarsel til kunden når produktet ikke passer.
Ren ordreformidling av ikke-komplekse instrumenter på kundens initiativ er unntatt, men ikke ved kreditt utover tidligere ramme.

Lovteksten ordrett

§ 10-15. Vurdering av egnethet og hensiktsmessighet

(1) Et verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning eller driver porteføljeforvaltning, skal innhente nødvendige opplysninger om kundens eller den potensielle kundens kunnskap og erfaring fra det aktuelle investeringsområdet, samt kundens finansielle situasjon og investeringsmål, herunder kundens risikotoleranse og evne til å bære tap. Undersøkelsene skal sette foretaket i stand til å anbefale den investeringstjenesten og de finansielle instrumentene som egner seg for vedkommende, og spesielt at de er i samsvar med kundens risikotoleranse og evne til å bære tap. Dersom foretaket anbefaler en pakke av tjenester eller produkter sammensatt etter § 10-10 niende ledd, skal den samlede pakken være egnet.

(2) Når det ytes investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltning som innebærer bytte av finansielle instrumenter, skal verdipapirforetaket innhente nødvendige opplysninger om kundens investeringer og analysere kostnadene og nytten ved byttet av finansielle instrumenter. Ved ytelse av investeringsrådgivning skal verdipapirforetaket informere kunden om hvorvidt nytten ved byttet av finansielle instrumenter er større enn kostnadene byttet medfører. Med bytte av finansielle instrumenter menes å selge et finansielt instrument og kjøpe et annet eller å utøve en rett til å foreta en endring som gjelder et eksisterende finansielt instrument.

(3) Et verdipapirforetak skal når det yter andre investeringstjenester enn investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltning, søke å innhente opplysninger om kundens eller den potensielle kundens kunnskap og erfaring fra det aktuelle investeringsområdet. Foretakets undersøkelser skal sette det i stand til å vurdere om den påtenkte investeringstjenesten eller det påtenkte investeringsproduktet er hensiktsmessig for kunden. Dersom en pakke av tjenester eller produkter sammensatt etter § 10-10 tiende ledd er aktuell, skal foretaket vurdere om den samlede pakken er hensiktsmessig.

(4) Hvis verdipapirforetaket vurderer at investeringstjenesten eller investeringsproduktet ikke er hensiktsmessig etter tredje ledd, skal kunden eller den potensielle kunden advares om dette. Dersom kunden eller den potensielle kunden velger å ikke gi opplysninger som verdipapirforetaket plikter å innhente, eller gir ufullstendige opplysninger, skal foretaket advare om at dette gjør at foretaket ikke kan vurdere hva som er hensiktsmessig for vedkommende.

(5) Tredje og fjerde ledd gjelder ikke når verdipapirforetaket yter investeringstjenester som utelukkende består av mottak, formidling og utførelse av ordre, med eller uten tilknyttede tjenester, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

tjenestene gjelder finansielle instrumenter som ikke er komplekse,
tjenestene ytes på kundens eller den potensielle kundens initiativ,
kunden eller den potensielle kunden underrettes klart om at verdipapirforetaket ikke har plikt til å vurdere hensiktsmessigheten av instrumentet eller tjenesten, og at den investorbeskyttelsen som denne plikten medfører dermed ikke er til stede, og
verdipapirforetaket etterlever kravene til håndtering av interessekonflikter etter § 10-2.

(6) Unntaket etter femte ledd gjelder ikke når det ytes kreditt etter § 2-6 nr. 2 som overstiger tidligere innvilget kredittramme.

(7) Advarsler etter fjerde ledd kan gis i et standardisert format.

(8) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.

Kilde: Lovdata — Verdipapirhandelloven § 10-15

Hva betyr dette?

Paragrafen setter opp to nivåer av kundekartlegging. Yter foretaket investeringsrådgivning eller porteføljeforvaltning, må det innhente opplysninger om kundens kunnskap og erfaring, økonomiske situasjon, mål, risikovilje og evne til å tåle tap. Formålet er å anbefale tjenester og instrumenter som passer for akkurat denne kunden. Dette kalles en egnethetsvurdering. Anbefales en pakke av tjenester eller produkter, skal pakken samlet være egnet.

Innebærer rådgivningen eller forvaltningen at kunden bytter ett instrument mot et annet, må foretaket hente inn opplysninger om kundens eksisterende investeringer og regne på kostnader og nytte ved byttet. Ved rådgivning skal kunden få vite om nytten er større enn kostnadene. Bytte omfatter både å selge ett instrument og kjøpe et annet, og å bruke en rett til å endre et instrument kunden allerede har.

Gir foretaket andre tjenester, for eksempel ren utførelse av ordre, er kravet mildere. Da skal foretaket søke å få vite nok om kundens kunnskap og erfaring til å avgjøre om tjenesten eller produktet er hensiktsmessig (passende ut fra kundens kunnskap). Kommer foretaket til at det ikke er hensiktsmessig, skal kunden advares. Det samme gjelder hvis kunden lar være å gi opplysninger eller gir ufullstendige svar: kunden skal da advares om at foretaket ikke kan vurdere hva som passer. Advarsler kan gis i standardformat.

Det finnes et viktig unntak for ren mottak, formidling og utførelse av ordre. Da faller hensiktsmessighetsvurderingen bort, forutsatt at instrumentene ikke er komplekse, at kunden selv tok initiativet, at kunden er tydelig informert om at vurderingen ikke gjøres og at beskyttelsen dermed uteblir, og at foretaket følger reglene om interessekonflikter i § 10-2. Hva som regnes som ikke-komplekst, følger av § 10-16. Unntaket gjelder ikke når det ytes kreditt etter § 2-6 nr. 2 som overstiger en tidligere innvilget ramme.

Paragrafen har flere naboer som bygger på den. § 10-15a krever egnethetsvurdering før visse gjelds- og kapitalinstrumenter selges til ikke-profesjonelle kunder, og at egnetheten dokumenteres etter § 10-17 tredje ledd. § 10-14 stiller krav til kompetansen hos dem som rådgir, og § 10-13 forbyr lønnssystemer som drar rådgiveren mot dårligere anbefalinger. Eksempel: en kunde ber foretaket om porteføljeforvaltning. Foretaket må først kartlegge kundens erfaring, økonomi og evne til å tåle tap.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i verdipapirhandelloven →