§ 3-4. Tillatelse for utenlandske forvaltningsselskap utenfor EØS-ordningen

Paragrafen gir Finanstilsynet hjemmel til å gi tillatelse til forvaltningsselskap fra land utenfor den europeiske passordningen for UCITS-fond, til å drive virksomhet som nevnt i § 2-1 i Norge - enten direkte fra utlandet eller gjennom en filial her. Vilkåret er at selskapet har rett til å drive tilsvarende virksomhet i hjemlandet, og at det er underlagt betryggende tilsyn der. Driver selskapet direkte fra hjemlandet uten filial, må det ha en representant i Norge med tilstrekkelige fullmakter til å ivareta interessene til investorene her. Før virksomheten kan starte, må det også være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom hjemlandets myndighet og Finanstilsynet.

I praksis gjelder lovens øvrige regler for det utenlandske selskapet, men med noen unntak som er tilpasset at selskapet allerede er godkjent og organisert i hjemlandet: kravet om tillatelse i § 2-1 første ledd, vilkårene i § 2-3 første ledd, reglene om styresammensetning i § 2-6, habilitetsregelen for andelseiervalgte styremedlemmer i § 2-7 tredje ledd, og en av bestemmelsene om pålegg om retting i § 11-4 annet ledd, gjelder derfor ikke. En filial må uansett ha forretningskontor i Norge, slik at investorer og Finanstilsynet har et fysisk sted å forholde seg til.

Bestemmelsen utfyller reglene om EØS-selskaper i § 3-3, som bygger på gjensidig godkjenning innenfor UCITS-samarbeidet, mens denne paragrafen gjelder selskaper utenfor den ordningen. Tillatelsen som kan gis, viser til virksomheten beskrevet i § 2-1, og de unntakene som gjøres, henger sammen med vilkårene i § 2-3, styrereglene i § 2-6, kravene til tillitsvalgte i § 2-7 og pålegg om retting i § 11-4. Reglene om norske selskapers virksomhet ute, i §§ 3-1 og 3-2, er et speilbilde av denne ordningen. Paragrafen er også trukket inn ved markedsføring av utenlandske UCITS-fond etter § 9-3 og fond som ikke er UCITS etter § 9-4.