§ 9-3. Markedsføring av utenlandske UCITS-fond i Norge
- Utenlandske UCITS-fond kan markedsføres i Norge etter melding fra hjemlandets tilsynsmyndighet til Finanstilsynet.
- Fondet må ha fasiliteter for tegning, innløsning og klagebehandling som også er kontaktpunkt for Finanstilsynet.
- Salg må skje gjennom godkjente aktører eller etter skriftlig avtale med tredjepart.
- Det vanlige språkkravet gjelder ikke fullt ut, men fasilitetene skal likevel være på norsk.
§ 9-3. Markedsføring av utenlandske UCITS i Norge
§ 9-3 er motstykket til § 9-2, og gjelder når et UCITS-fond etablert i en annen EØS-stat skal markedsføres i Norge. Markedsføringen kan starte når tilsynsmyndigheten i fondets hjemland har sendt melding til Finanstilsynet, sammen med en bekreftelse på at fondet er et UCITS og siste versjon av vedtekter, prospekt, nøkkelinformasjon, årsrapport og eventuell halvårsrapport. Fondet må løpende gi Finanstilsynet melding om endringer i disse dokumentene og opplyse hvor de er elektronisk tilgjengelig, og skal varsle skriftlig før det gjør endringer i hvordan fondet markedsføres eller i andelsklassene. Fondet må også ha fasiliteter - praktiske kanaler - som sikrer at investorer kan tegne, få utbetalt, innløse og eventuelt få gjenkjøpt andeler i tråd med loven, vedtektene og informasjonsdokumentene, og disse ordningene skal fungere som kontaktpunkt for Finanstilsynet. Investor skal få vite hvordan tegning skjer og hvordan innløsningskrav gjøres opp, samt ha tilgang til prospekt, nøkkelinformasjon, rapporter og kursnotering. Kundeklager skal kunne fremmes på norsk og behandles etter reglene i fondets hjemland, og andelseiere skal få god informasjon om klageadgangen. Salg må skje enten direkte fra forvalterens hovedkontor, gjennom et representasjonskontor i Norge, eller gjennom aktører med tillatelse her. Brukes tredjeparter, må dette bygge på en skriftlig avtale. Ved markedsføring etter denne paragrafen gjelder ikke det ordinære språkkravet, men fasilitetene skal likevel tilbys på norsk, gjerne elektronisk.
Ordningen bygger på gjensidig tillit mellom EØS-landenes tilsynsmyndigheter: det er hjemlandets myndighet, ikke Finanstilsynet, som først vurderer og videresender meldingen. Kravet om fasiliteter som fungerer som kontaktpunkt for Finanstilsynet, betyr i praksis at norske investorer i et utenlandsk UCITS-fond likevel skal ha en reell mulighet til å tegne, innløse og klage uten å måtte forholde seg direkte til utlandet.
§ 9-3 henger tett sammen med § 9-2, som gjelder norske fonds markedsføring i utlandet og selv viser til kravene om fasiliteter i § 9-3, og med § 9-4, som gjelder utenlandske fond som ikke er UCITS og også bygger på fasilitetskravene her. Bestemmelsen viser videre til § 2-1 om krav til tillatelse for verdipapirfondsforvaltning, § 3-3 om forvaltningsselskap etablert i annen EØS-stat og § 3-4 om andre utenlandske forvaltningsselskapers virksomhet i Norge - disse angir hvem som kan stå for salget, og § 3-3 viser selv tilbake til meldeordningen i § 9-3. § 9-1 utvider for øvrig kretsen av aktører som kan selge og innløse andeler. Reglene er også trukket inn i Finanstilsynets tilsyn ved markedsføring av utenlandske UCITS.
- § 8-5Krav om norsk språk i investorinformasjon
- § 9-2Markedsføring av norske UCITS-fond i andre EØS-land
- § 9-4Markedsføring av utenlandske fond som ikke er UCITS
- § 2-1Krav om tillatelse til verdipapirfondsforvaltning
- § 3-3EØS-forvaltningsselskaps virksomhet i Norge