§ 9-3. Markedsføring av utenlandske UCITS-fond i Norge

Verdipapirfondloven·LOV-2011-11-25-44
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 9-3. Markedsføring av utenlandske UCITS i Norge

(1) UCITS etablert i en annen EØS-stat kan markedsføres i Norge etter at vedkommende myndighet i fondets hjemland har oversendt Finanstilsynet melding om markedsføring. Meldingen skal vedlegges en bekreftelse på at fondet er et UCITS, og siste versjon av fondets vedtekter, prospekt, nøkkelinformasjon, siste årsrapport og eventuell halvårsrapport.
(2) Fondet skal gi melding til Finanstilsynet om endringer i dokumenter som nevnt i første ledd samtidig som det skal opplyses hvor dokumentene er elektronisk tilgjengelig. Fondet skal i tillegg gi skriftlig melding til Finanstilsynet før det gjennomføres endringer i hvordan fondet markedsføres eller vedrørende andelsklasser.
(3) Fondet skal ha fasiliteter som sikrer at det kan foretas tegninger, utbetalinger til andelseierne, innløsninger og eventuelt gjenkjøp av andeler i samsvar med denne lov og vedtekter, prospekt, nøkkelinformasjon, periodiske rapporter og annen informasjon fra fondet. Ordningene skal fungere som kontaktpunkt for Finanstilsynet.
(4) Investor skal gis informasjon om hvordan tegninger skal kunne foretas, og hvordan innløsningskrav, og eventuelt krav om gjenkjøp av andeler, vil bli utbetalt. Fondet skal videre sørge for at investor får informasjon om prospekt, nøkkelinformasjon, års- og delårsrapporter, kunngjøring av kurser og eventuell annen periodisk informasjon. Denne informasjonen skal sammen med markedsføringsdokumentasjon være tilgjengelig for investorene, herunder som kopier.
(5) Kundeklager skal kunne fremsettes på norsk og behandles i samsvar med de ordninger forvalter har etablert i samsvar med regelverket i hjemlandet. Andelseierne skal gis god informasjon om klageadgang.
(6) Salg av andeler i verdipapirfondet og tilbud av andre tjenester i Norge må skje direkte fra hovedkontoret til forvalteren av verdipapirfondet, gjennom et representasjonskontor i Norge eller gjennom forvaltningsselskap med tillatelse etter §§ 2-1, 3-3 eller 3-4, kredittinstitusjon med rett til å drive finansieringsvirksomhet i Norge, forsikringsselskap med rett til å drive forsikringsvirksomhet i Norge eller verdipapirforetak med rett til å yte investeringstjenester i Norge. Dersom tjenestene tilbys av tredjeparter, skal dette følge av en skriftlig avtale som spesifiserer hvilke tjenester som ikke utøves av fondet, og som sikrer at tredjeparten mottar all relevant informasjon og dokumenter.
(7) Ved markedsføring etter denne paragraf gjelder ikke § 8-5. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om på hvilket språk melding, bekreftelse og øvrige dokumenter med etterfølgende endringer kan utformes. I tillegg kan det fastsettes nærmere regler om informasjonsplikt utover det som følger av denne paragrafen.
(8) Unntaket i syvende ledd gjelder ikke for fasiliteter. Disse skal tilbys på norsk og fremgå av et varig medium. Fasilitetene kan tilbys elektronisk.
Kilde: Lovdata — Verdipapirfondloven § 9-3
Hva betyr dette?

§ 9-3 er motstykket til § 9-2, og gjelder når et UCITS-fond etablert i en annen EØS-stat skal markedsføres i Norge. Markedsføringen kan starte når tilsynsmyndigheten i fondets hjemland har sendt melding til Finanstilsynet, sammen med en bekreftelse på at fondet er et UCITS og siste versjon av vedtekter, prospekt, nøkkelinformasjon, årsrapport og eventuell halvårsrapport. Fondet må løpende gi Finanstilsynet melding om endringer i disse dokumentene og opplyse hvor de er elektronisk tilgjengelig, og skal varsle skriftlig før det gjør endringer i hvordan fondet markedsføres eller i andelsklassene. Fondet må også ha fasiliteter - praktiske kanaler - som sikrer at investorer kan tegne, få utbetalt, innløse og eventuelt få gjenkjøpt andeler i tråd med loven, vedtektene og informasjonsdokumentene, og disse ordningene skal fungere som kontaktpunkt for Finanstilsynet. Investor skal få vite hvordan tegning skjer og hvordan innløsningskrav gjøres opp, samt ha tilgang til prospekt, nøkkelinformasjon, rapporter og kursnotering. Kundeklager skal kunne fremmes på norsk og behandles etter reglene i fondets hjemland, og andelseiere skal få god informasjon om klageadgangen. Salg må skje enten direkte fra forvalterens hovedkontor, gjennom et representasjonskontor i Norge, eller gjennom aktører med tillatelse her. Brukes tredjeparter, må dette bygge på en skriftlig avtale. Ved markedsføring etter denne paragrafen gjelder ikke det ordinære språkkravet, men fasilitetene skal likevel tilbys på norsk, gjerne elektronisk.

Ordningen bygger på gjensidig tillit mellom EØS-landenes tilsynsmyndigheter: det er hjemlandets myndighet, ikke Finanstilsynet, som først vurderer og videresender meldingen. Kravet om fasiliteter som fungerer som kontaktpunkt for Finanstilsynet, betyr i praksis at norske investorer i et utenlandsk UCITS-fond likevel skal ha en reell mulighet til å tegne, innløse og klage uten å måtte forholde seg direkte til utlandet.

§ 9-3 henger tett sammen med § 9-2, som gjelder norske fonds markedsføring i utlandet og selv viser til kravene om fasiliteter i § 9-3, og med § 9-4, som gjelder utenlandske fond som ikke er UCITS og også bygger på fasilitetskravene her. Bestemmelsen viser videre til § 2-1 om krav til tillatelse for verdipapirfondsforvaltning, § 3-3 om forvaltningsselskap etablert i annen EØS-stat og § 3-4 om andre utenlandske forvaltningsselskapers virksomhet i Norge - disse angir hvem som kan stå for salget, og § 3-3 viser selv tilbake til meldeordningen i § 9-3. § 9-1 utvider for øvrig kretsen av aktører som kan selge og innløse andeler. Reglene er også trukket inn i Finanstilsynets tilsyn ved markedsføring av utenlandske UCITS.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i verdipapirfondloven →
Gratis vurdering av din sak