§ 3-3. EØS-forvaltningsselskaps virksomhet i Norge

Paragrafen regulerer adgangen for forvaltningsselskap fra andre EØS-land til å drive virksomhet i Norge. Selskap som er omfattet av EØS-reglene som svarer til UCITS-direktivet, kan drive virksomhet som beskrevet i § 2-1 direkte fra sitt forretningssted i hjemlandet eller gjennom en filial i Norge, forutsatt at selskapet har rett til å drive tilsvarende virksomhet der det kommer fra. Når Finanstilsynet mottar melding om filialetablering fra hjemlandets myndighet, har tilsynet to måneder på seg til å forberede tilsynet med selskapet og informere det om norske regler for god forretningsskikk. Filialen kan starte opp så snart denne informasjonen er gitt, eller senest to måneder etter at meldingen kom inn. Driver selskapet direkte uten filial, kan det starte når hjemlandets myndighet har sendt melding til Finanstilsynet. Endringer i opplysningene om virksomheten skal meldes skriftlig på forhånd, og for filialer gjelder en frist på minst én måned.

I praksis bygger ordningen på gjensidig tillit mellom tilsynsmyndighetene i EØS-området: det er hjemlandets myndighet som har godkjent selskapet, mens Finanstilsynet tar over den løpende oppfølgingen av hvordan virksomheten drives i Norge. For selskap som forvalter et UCITS etablert i Norge, gjelder de norske reglene i kapittel 4, 5, 6 og 8 fullt ut, mens filialvirksomhet ellers bare må følge de norske reglene om god forretningsskikk. Ønsker et utenlandsk selskap bare å markedsføre sitt eget UCITS i Norge uten å etablere filial, er det tilstrekkelig med den enklere meldingen etter § 9-3, i stedet for den mer omfattende prosessen i denne paragrafen.

Bestemmelsen speiler reglene i §§ 3-1 og 3-2 om hvordan norske forvaltningsselskaper går fram når de vil ut i andre EØS-land, og må ses i sammenheng med § 3-4, som gjelder utenlandske selskaper utenfor UCITS-samarbeidet. Selve virksomhetstillatelsen det vises til, følger av § 2-1, og markedsføring av utenlandske fond i Norge er nærmere regulert i § 9-3. Paragrafen er også koblet til reglene om tillatelse til å etablere fond i § 4-1, markedsføring av ikke-UCITS-fond i § 9-4, samt opplysningsplikt, pålegg om retting og tilsynssamarbeid mellom land i §§ 12-1, 12-2 og 12-4.