§ 3-1. Melding om virksomhet i andre EØS-land

Verdipapirfondloven·LOV-2011-11-25-44
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 3-1. Melding om norske forvaltningsselskapers virksomhet i annen EØS-stat

(1) Et forvaltningsselskap som vil utøve virksomhet i annen EØS-stat, skal gi Finanstilsynet melding om dette. Meldingen skal inneholde opplysninger om hvor selskapet vil utøve virksomhet. Meldingen skal også inneholde en virksomhetsplan som beskriver hvilke tjenester som skal ytes, selskapets risikostyringssystemer og hvilke tiltak som vil iverksettes for å kunne foreta utbetalinger til andelseiere, innløse andeler, holde informasjon tilgjengelig og behandle kundeklager.
(2) Melding om etablering av filial skal i tillegg inneholde følgende opplysninger:
  1. hvordan filialen skal være organisert,
  2. adresse i vertslandet der dokumenter kan innhentes, og
  3. navn på ledende ansatte i filialen.
(3) Dersom et forvaltningsselskap skal markedsføre UCITS i en annen EØS-stat uten filialetablering, og verdipapirfondet forvaltes av selskapet, er det tilstrekkelig med melding etter § 9-2.
Kilde: Lovdata — Verdipapirfondloven § 3-1
Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer hva et norsk forvaltningsselskap må gjøre før det starter virksomhet i et annet EØS-land. Selskapet skal sende Finanstilsynet melding om hvor det ønsker å drive virksomhet, og legge ved en virksomhetsplan som beskriver hvilke tjenester som skal tilbys, hvordan risikoen skal styres, og hvordan selskapet vil sørge for å kunne utbetale penger til andelseiere, innløse andeler, gjøre informasjon tilgjengelig og behandle klager fra kunder. Skal selskapet i tillegg etablere en filial i vertslandet, må meldingen også opplyse om hvordan filialen skal organiseres, adressen der dokumenter kan hentes, og hvem som er ledende ansatte der. Dersom selskapet bare ønsker å markedsføre et norsk fond i utlandet, uten å etablere filial og uten at noen andre forvalter fondet, holder det med den enklere meldingen etter § 9-2.

I praksis fungerer meldingen som en portåpner: den setter i gang en prosess der Finanstilsynet skal videresende opplysningene til myndighetene i landet selskapet vil operere i, slik at selskapet kan starte virksomhet uten å måtte søke om ny tillatelse i hvert enkelt land. Kravet til virksomhetsplan tvinger selskapet til på forhånd å tenke gjennom praktiske spørsmål som ellers lett blir oversett, som hvordan utenlandske investorer skal kunne klage og få pengene sine utbetalt. For filialetablering er kravene noe mer omfattende enn ved grenseoverskridende virksomhet uten fast forretningssted, fordi vertslandet også trenger å vite hvem som leder filialen lokalt.

Meldingen etter denne paragrafen er første steg i en prosess som fortsetter i § 3-2, der Finanstilsynet får en frist på én måned til å videresende meldingen til vertslandets myndighet, sammen med opplysninger om erstatningsordninger for investorer. Reglene har et speilbilde i §§ 3-3 og 3-4, som regulerer hvordan utenlandske forvaltningsselskaper kan drive tilsvarende virksomhet i Norge. Den forenklede meldingen som er nevnt i tredje ledd, er nærmere beskrevet i § 9-2, som stiller egne krav til hvilke dokumenter som skal følge en slik markedsføringsmelding. Overtredelser av meldeplikten kan følges opp med overtredelsesgebyr eller straff etter §§ 11-6 og 11-7.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i verdipapirfondloven →
Gratis vurdering av din sak