§ 9-4. Markedsføring av utenlandske fond som ikke er UCITS

Verdipapirfondloven·LOV-2011-11-25-44
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 9-4. Markedsføring av utenlandske verdipapirfond som ikke er UCITS

(1) Utenlandsk verdipapirfond som ikke omfattes av EØS-regler som svarer til rådsdirektiv 2009/65/EF, kan markedsføres til ikke-profesjonelle investorer i Norge etter tillatelse fra Finanstilsynet. Slik tillatelse kan gis dersom:
  1. forvalteren av verdipapirfondet har oversendt slike opplysninger til tilsynsmyndigheten som departementet fastsetter i forskrift eller som tilsynsmyndigheten krever,
  2. det er etablert tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets hjemland og Norge,
  3. verdipapirfondet og forvaltningen av det er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet,
  4. verdipapirfondet og forvaltningen av det oppfyller de krav som gjelder for å drive virksomheten i hjemlandet, og disse kravene gir investorer i Norge beskyttelse minst på linje med den beskyttelse de har ved investering i nasjonale fond,
  5. kravene til fasiliteter som følger av § 9-3 tredje og fjerde ledd, er oppfylt, og
  6. salg i Norge av andeler i verdipapirfondet skjer gjennom forvaltningsselskap med tillatelse etter §§ 2-1, 3-3 eller 3-4, kredittinstitusjon med rett til å drive finansieringsvirksomhet i Norge, forsikringsselskap med rett til å drive forsikringsvirksomhet i Norge, verdipapirforetak med rett til å yte investeringstjenester i Norge eller forvalter av alternative investeringsfond som har tillatelse til å forvalte tilsvarende fond i hjemstaten.
(2) Finanstilsynet kan sette vilkår for tillatelse etter første ledd for å sikre beskyttelsen av investorer i Norge. Det kan settes vilkår om plikt til å gi opplysninger til investorer og myndigheter og om hvordan salg av andeler i Norge skal skje.
(3) Finanstilsynet kan kalle tilbake tillatelse etter første ledd dersom
  1. kravene i første ledd nr. 4, 5 eller 6 ikke lenger er oppfylt,
  2. vilkår for tillatelsen er brutt,
  3. regler fastsatt i medhold av § 9-5 ikke er overholdt, eller
  4. krav i § 8-5 om språk ikke er overholdt.
Kilde: Lovdata — Verdipapirfondloven § 9-4
Hva betyr dette?

§ 9-4 gjelder utenlandske verdipapirfond som faller utenfor UCITS-reglene, altså ikke oppfyller de felles EØS-kravene som følger av rådsdirektiv 2009/65/EF. Slike fond kan likevel markedsføres til ikke-profesjonelle investorer i Norge, men bare etter tillatelse fra Finanstilsynet. Tillatelse forutsetter blant annet at forvalteren har gitt tilsynsmyndigheten de opplysningene som kreves, at det er et tilfredsstillende tilsynssamarbeid mellom hjemlandet og Norge, at fondet og forvaltningen er under betryggende tilsyn og oppfyller hjemlandets krav på en måte som gir norske investorer minst like god beskyttelse som i nasjonale fond, at kravene til fasiliteter er oppfylt, og at salget i Norge skjer gjennom en godkjent aktør - for eksempel forvaltningsselskap, kredittinstitusjon, forsikringsselskap, verdipapirforetak eller forvalter av alternative investeringsfond. Finanstilsynet kan sette egne vilkår for tillatelsen for å beskytte investorene, blant annet om opplysningsplikt og hvordan salget skal foregå. Tillatelsen kan trekkes tilbake dersom sentrale vilkår ikke lenger er oppfylt, dersom fastsatte vilkår er brutt, dersom forskrifter ikke overholdes, eller dersom språkkravet ikke følges.

I motsetning til UCITS-fond, som kan markedsføres i Norge etter en relativt enkel meldeordning, må ikke-UCITS-fond gjennom en egen tillatelsesprosess hos Finanstilsynet før de kan tilbys til vanlige, ikke-profesjonelle investorer her. Dette gir Finanstilsynet en mer aktiv kontrollrolle, og tilbakekallsadgangen gjør at tillatelsen ikke er endelig - den kan falle bort hvis forutsetningene for den svikter underveis.

§ 9-4 må leses i sammenheng med § 9-3, som fastsetter kravene til fasiliteter § 9-4 selv viser til, og som gjelder UCITS-fond fra andre EØS-land. § 9-1 regulerer for øvrig hvem som kan stå for salg og innløsning av andeler generelt, mens § 9-2 gjelder norske fonds markedsføring i utlandet. Bestemmelsen viser videre til § 2-1 om tillatelse til verdipapirfondsforvaltning, § 3-3 om forvaltningsselskap fra andre EØS-stater og § 3-4 om andre utenlandske forvaltningsselskaper, som alle angir hvem som lovlig kan formidle salget i Norge. § 9-5 gir departementet en generell forskriftshjemmel for salg og markedsføring, mens §§ 9-5a og 9-6 gjelder opphør av markedsføring.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i verdipapirfondloven →
Gratis vurdering av din sak