§ 4-1. Tillatelse til å etablere verdipapirfond

Paragrafen krever at Finanstilsynet gir tillatelse før et verdipapirfond kan etableres, og tillatelsen gjelder for hvert enkelt fond, ikke for forvaltningsselskapet generelt. Også forvaltningsselskap og forvaltere av alternative investeringsfond med tillatelse fra andre EØS-land kan få opprette fond i Norge, dersom de har tilsvarende tillatelse hjemme - det samme gjelder når slike utenlandske aktører vil overta forvaltningen av et allerede etablert norsk fond. Søknaden må vise til hvilke vedtekter styret har vedtatt for fondet, hvem som skal være depotmottaker, og om selskapet planlegger å sette bort noen oppgaver til andre. Tillatelse blir gitt dersom Finanstilsynet finner at selskapet kan forvalte det aktuelle fondet, og de lovbestemte kravene til fondets vedtekter, valg av depotmottaker og eventuell bruk av utkontraktering er oppfylt. Søknaden skal være avgjort innen to måneder etter at den er komplett.

Vil et norsk selskap i stedet forvalte et fond i et annet EØS-land, skal Finanstilsynet på tilsvarende måte gi opplysninger til myndighetene der, og har da en frist på ti arbeidsdager fra forespørselen kommer inn. Ordningen gjør det mulig å opprette og forvalte fond på tvers av landegrenser uten at hvert land krever en helt egen, separat godkjenningsprosess for utenlandske aktører.

Tillatelsen etter denne paragrafen er utgangspunktet for flere andre bestemmelser i loven: skifte av forvaltningsselskap etter § 4-2 bygger direkte videre på tredje ledd her, kravet til fondets vedtekter er nærmere beskrevet i § 4-4, og navnevernet for betegnelsen verdipapirfond følger av § 4-3. Retten utenlandske selskaper har til å søke om etablering, henger sammen med adgangen til å drive virksomhet i Norge etter § 3-3. Bestemmelsen er også koblet til reglene om nasjonale fond i § 7-1, og brudd på kravene til etablering kan følges opp med overtredelsesgebyr eller straff etter §§ 11-6 og 11-7.