§ 21. Alminnelige plikter for fører: du må være skikket til å kjøre
- Ingen må kjøre, eller forsøke å kjøre, uten å være skikket til å kjøre trygt.
- Årsaken kan være rus, sykdom, tretthet eller noe annet.
- Departementet kan gi forskrifter om kjøre- og hviletid, fartsskrivere og arbeidsvilkår for førere.
- Naboparagrafene regulerer rus, testing, kjøretøyets stand og førerkort.
§ 21. Alminnelige plikter
Første ledd er en generell regel om at føreren må være skikket. Ingen må kjøre, eller prøve å kjøre, uten å være i stand til å kjøre trygt. Årsaken til at føreren ikke er skikket, spiller ingen rolle. Rus og tretthet er eksempler, og også sykdom eller andre forhold kan gjøre at regelen brytes. Regelen rammer også forsøk på å kjøre.
Andre ledd er en fullmakt til å gi forskrifter som særlig treffer yrkessjåfører og transportnæringen. Departementet kan gi regler om hvor lenge førere kan kjøre og hvile, om fartsskrivere, og om arbeidstid og vilkår for førere og andre som arbeider med vegtransport. Det kan også kreve at bestemte opplysninger registreres, og regulere hvordan de lagres og kontrolleres, og hvilken adgang kontrollmyndighetene har til virksomheter og kjøretøy. Til slutt kan departementet fastsette gebyr for fartsskriverkort.
§ 21 er en samlebestemmelse, og naboparagrafene går nærmere inn på delene. § 22 forbyr å kjøre motorvogn under påvirkning av alkohol eller andre rusmidler. § 22a lar politiet ta alkotest og foreløpig test for andre rusmidler i bestemte situasjoner, blant annet når føreren er stanset i trafikkontroll, og § 22c gir Tolletaten tilsvarende adgang. § 22b forbyr alkohol og andre berusende midler i tjenestetiden for den som kjører personer eller gods som yrke. § 23 krever at føreren før kjøringen forvisser seg om at kjøretøyet er i forsvarlig stand og forsvarlig lastet. § 23a åpner for påbud om personlig verneutstyr, § 23b for forbud mot elektronisk utstyr som kan forstyrre føreren, og § 24 krever førerett og førerkort.
Flere paragrafer viser tilbake til § 21: § 13 om krav til kjøretøyer, § 19 om kontroll av kjøretøy, § 26 om øvingskjøring, § 32 om overtredelse av vegtrafikkbestemmelser i utlandet og § 36 om forbud mot bruk av kjøretøy og inndragning av kjennemerker og vognkort.
Eksempel: En fører er så trett at han ikke kan kjøre trygt. Selv om han ikke har drukket noe, brytes regelen i første ledd hvis han likevel setter seg bak rattet, fordi årsaken ikke har betydning.