§ 23. Ansvar for at kjøretøyet er i orden og forsvarlig lastet
- Føreren må kontrollere kjøretøyet og lasten før kjøring, og passe på at alt holder seg forsvarlig underveis.
- Eieren, eller den som rår over kjøretøyet på eierens vegne, må hindre bruk av et kjøretøy som ikke er forsvarlig.
- Ved transportoppdrag må transportforetaket gjøre det mulig for føreren å laste riktig.
§ 23. Ansvar for kjøretøyets stand m.m
Paragrafen fordeler ansvaret for et trygt kjøretøy på flere. Først og fremst har føreren plikt. Før du kjører av sted, må du forsikre deg om at kjøretøyet er i orden, både teknisk og etter forskriftene, og at lasten ligger slik den skal. Plikten stopper ikke der. Også underveis må du sørge for at kjøretøyet fortsatt er trygt å bruke og at lasten fortsatt er forsvarlig.
Andre ledd rammer eieren. Eier du kjøretøyet, eller rår du over det på eierens vegne, skal du hindre at det brukes når det ikke er forsvarlig. Plikten gjelder også om du ikke selv kjører. Eksempel: En eier vet at en annen skal bruke kjøretøyet, men det har en mangel som gjør det uforsvarlig. Da er det eieren som må stoppe bruken, ikke bare føreren som må la være.
Tredje ledd gjelder transportoppdrag. Her har transportforetaket en egen plikt: det skal legge forholdene slik til rette at føreren kan sørge for riktig lasting. Foretaket kan dermed ikke overlate alt til sjåføren. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om hva foretaket må gjøre, også særregler for enkelte typer kjøretøy. Slike detaljer finnes altså i forskrift og ikke i selve paragrafen.
Paragrafen står i kapitlet om fører av kjøretøy, og naboene utfyller den. § 22 forbyr å kjøre påvirket, og § 22b krever avhold av yrkessjåfører i tjenestetiden. § 23a lar Kongen bestemme at verneutstyr skal brukes under kjøring, og etter § 23b kan departementet gi regler mot elektronisk utstyr som kan forstyrre føreren. § 24 krever at du har førerett og førerkort. Sammen stiller disse reglene krav både til føreren og til kjøretøyet.