§ 22. Promillegrensen og forbudet mot å kjøre ruspåvirket
- Over 0,2 promille i blodet eller 0,1 milligram per liter utåndingsluft er du alltid påvirket.
- Feil anslag på promillen fritar ikke for straff.
- Seks timer etter kjøringen må du ikke drikke hvis politiet kan komme til å etterforske.
- Straffen trappes opp med alkoholmengden, og forsøk er straffbart.
§ 22. Ruspåvirkning av motorvognfører
Paragrafen er vegtrafikklovens hovedregel mot rus i trafikken. Den rammer alle som kjører motorvogn, og den dekker både alkohol og andre rusmidler, blant annet visse medisiner. Poenget er at politiet og domstolene ikke trenger å bevise at du kjørte dårlig. Loven bruker faste målegrenser, så spørsmålet om påvirkning blir i praksis et spørsmål om hva prøven viser.
For alkohol er grensen 0,2 promille i blodet, eller 0,1 milligram per liter i utåndingsluften. Ligger du over, er du påvirket uansett hvordan du føler deg. For andre rusmidler settes grensene i forskrift. Har du tatt et legemiddel som en lege eller tannlege har skrevet ut til deg, gjelder ikke tallgrensen på samme måte, og påvirkningen vurderes konkret. Du kan heller ikke forsvare deg med at du trodde du lå under grensen. Å ta feil av mengden fritar ikke for straff. Eksempel: En fører har drukket kvelden før og mener at han er edru om morgenen. Prøven viser likevel verdier over grensen. Da hjelper det ikke at han var i god tro.
Paragrafen har også en regel som gjelder tiden etter kjøringen. I de første seks timene må du ikke drikke eller ta rusmidler hvis du forstår at politiet kan komme til å etterforske kjøringen, eller er grovt uaktsom (svært skjødesløs) på dette punktet. Regelen hindrer at føreren fjerner beviset ved å drikke seg opp etterpå. Forbudet faller bort når blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller når politiet har bestemt at prøve ikke skal tas. Eksempel: En fører blir innblandet i et trafikkuhell, drar hjem og tar seg en dram for å roe nervene før politiet kommer. Slik atferd rammer forbudet.
Paragrafen henger tett sammen med naboene. § 21 forbyr å kjøre når du ikke er skikket til det, uansett om det skyldes rus, sykdom eller tretthet. § 22 er den strengere regelen for rus, med faste grenser. § 22b krever at yrkesførere som kjører folk eller gods ikke bruker rusmidler i tjenestetiden. § 22a og § 22c gir politiet og tolletaten rett til foreløpige tester. Politiet kan teste ved mistanke om brudd på § 22, ved trafikkuhell og i trafikkontroll. Straffen står i § 31. Der trappes straffen opp etter mengden alkohol: bot ved lave verdier, og bot og fengsel ved høyere verdier. Over 1,2 promille er hovedregelen bot og ubetinget fengsel. Forsøk på ruskjøring er straffbart, noe som ellers ikke gjelder i loven. Brudd på femte ledd straffes med bot og fengsel. § 33 om tap av førerett viser også til denne paragrafen.
- § 31Straff for brudd på vegtrafikkloven, promillekjøring og parkeringsgebyr
- § 21Alminnelige plikter for fører: du må være skikket til å kjøre
- § 22 aPolitiets alkotest og rustest: når og hvordan
- § 22 bYrkessjåfører og rus i tjenestetiden
- § 22 cTolletatens promilletest av sjåfører